Det Norske Akademis Ordbok

kvintessens

kvintessens 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kvintessensen, kvintessenser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kvintessensen
ubestemt form flertall
kvintessenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvintese´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av middelalderlatin quinta essentia 'femte element' (etter det latinske navnet på det elementet som Aristoteles introduserte som det første element, som han mente kom i tillegg til de fire klassiske elementer jord, vann, ild og luft, og som senere ble identifisert med eteren; jf. eter)
BETYDNING OG BRUK
vanligvis i bestemt form
 det vesentlige, egentlige, essensielle (i, ved noe)
; kjernen
SITATER
  • ok, denne vamle, slappe rhetorik er qvintessentsen i de bittre drammer
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 189)
  • kvintessentsen af al den fortrinlighed, af al den aandelige begavelse, som gamle Norge har at opvise
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 76)
  • lovsproget bør … være kvintessensen av rettssproget
     (Sjur Brækhus Sprogstrid og lovsprog 21 1956)
  • tilsynelatende er [sosial trygghet] kvintessensen av den sosialdemokratiske utviklingen
     (Agnar Mykle En flodhest på parnasset 46)
  • en åndelig kvintessens av mitt fysiske jeg
     (Finn Alnæs Restdjevelens karneval 398 1992)
  • det å gå med sjøstøvler og sydvest på en tirsdag i september og deretter – på en onsdag i september – gå med sandaler og badebukse, er muligens kvintessensen av å være norsk
     (Fjell & Vidde 2024/nr. 4/15 Eivind Eidslott)
mest i bestemt form
 særlig fin og virksom bestanddel av et stoff
astronomi, kosmologi
 betegnelse for en type vakuumenergi
kjemi, alkymi
 urmaterie, f.eks. planteekstrakt, mineralkonsentrat