transcendent
adjektiv
MODERAT BOKMÅLtranscendent, transcendente 
nøytrum
transcendent
flertall
transcendente
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transende´nt]
ETYMOLOGI
fra latin transcendens (genitiv transcendentis), presens partisipp
av transcendere 'overstige'; se transcendere; jf. tysk transzendent, engelsk transcendent, fransk transcendant
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi
som tilhører, er særegen for den virkelighet som menes
å ligge over fenomenenes og sansningens verden
SITAT
-
den transcendente Gud
1.1
i skolastikken
som ikke kan innbefattes i, som ligger utenfor eller over
de kategoriene som Aristoteles har stilt opp for naturen
2
filosofi, religion
som tilhører, er særegen for en høyere religiøs eller
guddommelig bestemmelse
; evig
SITAT
-
historiens transcendente mål(Kirke og Kultur 1950/602)
3
matematikk, om irrasjonalt tall
som ikke er rot til noen algebraisk ligning med heltallskoeffisient
| jf. heltall og koeffisient