kosmos
substantiv
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kosmoset
bestemt form entall
kosmosen
ubestemt form flertall
kosmoser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´smås]
ETYMOLOGI
fra gresk kosmos 'verden', grunnbetydning 'orden, ornament'
BETYDNING OG BRUK
1
den ordnede verden
; verdensalt(et)
; univers(et)
| til forskjell fra kaos
SITATER
-
overførti mer enn hundre år har Hotel Metropole vært de rikes møtested i Hanoi, … et lite kosmos av uhyre dannede mennesker(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
-
det var som om hele kosmos var bundet sammen av en regelmessighet jeg plutselig kunne øyne uten vanskeligheter(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
-
den tradisjonelle oppfatningen av kosmos, slik den for eksempel kommer til uttrykk i Dantes Guddommelige komedie, bygget på den klassiske tradisjonen hos særlig Ptolemaios og Aristoteles(Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 15 2013)
-
vi lever … fjernt fra kosmos’ ormehull(Tom Egeland Lasaruseffekten 368 2017)| jf. ormehull
-
[mytene og fortellingene] inngår i den lange samtalen om hva det innebærer å være et menneske i en stor verden og et endeløst kosmos(Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 167 2022)
2
botanikk
plante i slekten kosmos
| jf. sjokoladekosmos
2.1
slekt i kurvplantefamilien av ett- eller flerårige urter
med motsatte blad og store kurver med gule eller rødlige blomster
| vitenskapelig navn Cosmos