Det Norske Akademis Ordbok

dyd

dyd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dyden, dyder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dyden
ubestemt form flertall
dyder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dy:d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form dyd, av gammeldansk dyghth, tilsvarer norrønt dygð; jf. formen dygd; se også dygd
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
sjelden, om ting
 verdifull egenskap
1.1 
i bestemt form
 den viktigste, mest verdifulle egenskap
2 
(moralsk) verdifull handlemåte
; (moralsk) fortjenstfull egenskap
2.1 
filosofi
 disposisjon, vilje til å gjøre det moralsk (samfunnsmessig) gode
2.2 
mest spøkefullt
 moral
; sedelighet
3 
især hos kvinne
 kjønnslig renhet, uberørthet
; kyskhet
; ærbarhet
; jomfrudom
; uskyld
4 
1 
sjelden, om ting
 verdifull egenskap
SITATER
  • det er en dyd ved en lov, at den er kort, men dog fuldstændig, tydelig og bestemt
     (Det Norske Nationalblad 1818/131)
  • [de anklagede norske ord] forsvare sine pladser, saafremt det er en dyd ved ord, at de følge tanken i dens fineste bøjninger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 474)
1.1 
i bestemt form
 
dyden
 den viktigste, mest verdifulle egenskap
SITAT
  • [mine livsregler er hverken dunkle eller dype]. Men desto vanskeligere at praktisere! Og det er dyden med alle livs-regler
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 14 1883)
2 
(moralsk) verdifull handlemåte
; (moralsk) fortjenstfull egenskap
EKSEMPLER
  • renslighet, beskjedenhet er en dyd
  • huslige dyder
SITATER
  • jeg ærer i mit liv de dyder, der gjøre mit fædreneland blomstrende
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 19)
  • ikke til forfængelighed, er det vi fremkalde fædrenes minni, og fremmane deres dyder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 393)
  • [min opptreden gav ikke grunn] til synderligt håb om at samfundet i mig turde påregne nogen tilvækst af borgerlige dyder
     (Henrik Ibsen Catilina 6 1875)
     | fra forfatterens fortale
  • jeg kan holde, mer end mangen, med dyder mine synder stangen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 127)
  • [i ekteskapet] kræves huslighed og dyder milde
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 141 1873)
  • mådehold, det er en statsborgers første dyd
     (Henrik Ibsen En folkefiende 55 1882)
  • arkaiserende
     
    ikke deres dygd, men deres gode lykke var skyld i at der fandtes bud som de ikke hadde brutt
     (Sigrid Undset Husfrue 171 1921)
  • kontroll og beherskelse er skiløperens fremste dyder
     (Odd Selmer Og verden var som ny 10 1992)
  • arbeidsomhet, hederlighet, såkalte dyder
     (Kim Småge Sub Rosa 119 1993)
  • borgerlige dyder som dekking av bord og serviettbretting
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
  • utøvelsen av kristne dyder
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 58 2012)
UTTRYKK
gjøre en dyd av noe
fremstille ens (lastefulle) egenskaper, handlinger som noe verdifullt
  • det [er] en masse udueligheter som vet at de har alleslags skavanker og som gjør en dyd av det
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 80 1929)
en dyd av nødvendighet
 (opprinnelig gjøre en dyd av nødvendigheten)
en (god) handling som ikke er moralsk begrunnet, men fremtvunget av omstendighetene
  • Bismarcks besøk i Berlin var en dyd av nødvendighed, siden keiseren … ikke vilde være den, som gik til Friedrichsruhe [hvor Bismarck holdt til]
     (S.C. Hammer Wilhelm II 78 1919)
  • for Ashish og hans venner var strømsparing en dyd av nødvendighet
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul 201 1997)
dyden i midten
 (etter Aristoteles’ (384–322 f.Kr.) Nikomakhiske etikk; jf. latin virtus in media)
det (moralsk) rette, gode ligger mellom to (lastefulle) ytterligheter
dyden i midten, sa fanden, han satt mellom to prester
 | dyden i midten, sa fanden, han satt mellom presten og skriveren
ordtak
2.1 
filosofi
 disposisjon, vilje til å gjøre det moralsk (samfunnsmessig) gode
 | jf. dygd, arete
SITATER
  • en individualist hvis sosiale sympatier er tilkjempet. Var det ikke det de gamle forstod ved dyd? Ikke det klisne dameord, men borgerdyd, virtus?
     (Dagbladet 1929/269/8/5)
  • den fyrste som tøyler sine lidenskaper og tjener dyden, tjener også sitt folk
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2.2 
mest spøkefullt
 moral
; sedelighet
EKSEMPEL
  • beflitte seg på dyd og gode seder
SITATER
  • jeg bygged skoler, for at dyden bestandig kunde holdes på et visst almindeligt niveau
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 126)
  • [var ikke Kroll] en af hine dydens drabanter, som fik mig udstødt af diskussionsforeningen?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 34 1886)
  • arkaiserende
     
    [han hadde] ikke ment at komme fruen nærmere end hæder og dygd tilstedet
     (Sigrid Undset Husfrue 248 1921)
  • dyd og dannelse er skrøpelige saker
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
3 
især hos kvinne
 kjønnslig renhet, uberørthet
; kyskhet
; ærbarhet
; jomfrudom
; uskyld
SITATER
  • pyntelysten øver hos den fattige pige en tryllemagt, der lader hende give slip paa det kostbareste, hun ejer, paa sin kvindelige dyd
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 53)
  • [Julian] kan ikke overvinde kvinder. Hvor jeg ækles ved denne vanmagtens dyd
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 185 1873)
  • jeg tror ikke paa Deres dyd
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 256)
  • [kvinnen, som er forelsket i en annen] betror sig … til sin mann og ber ham hjelpe sig med å forsvare sin dyd
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 179 1938)
  • her var det bare å kjempe for sin dyd, hun skrittet bakover [for] å holde seg på anstendig avstand
     (Kjersti Scheen Ingen applaus for morderen 189 1996)
UTTRYKK
miste dyden
ha seksuell omgang, samleie for første gang
  • han hadde mistet dyden, hadde gjennomgått noe skjellsettende
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
ta noens dyd
 | ta dyden på noen
ha seksuell omgang med en kvinne for dennes første gang
  • spøkefullt
     
    det er jeg som skal ta dyden på [prinsessen]
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 140 1987)
  • overført
     
    visste dere at [bokseren] Andrew aldri brakk nesa? … det var aldri noen som fikk tatt dyden hans
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
  • i dagboken har han fortalt [hvordan han] tok hennes dyd
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
3.1 
jomfruhinne
; skjedekrans
SITAT
4 
UTTRYKK
sant for dyden
 | sjelden (sann) for dyd/dyden
forsterkende, særlig om noe som overrasker eller forbauser, eller ved et løfte, en trussel e.l.
 sannelig
  • jf.
     
    nu bliver jeg, sandt for udyden, vred
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 80)
     | Dovregubbens replikk
  • det var sandt for dyden en ræv, som laa og lurte paa hvalperne!
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 115 1903)
  • nei, nu faar De sandt for dyden holde op
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 200)
  • Den ene: «En hel drift – aa gid!» – Den anden: «Ja saa sand for dyd!»
     (Hans E. Kinck Driftekaren 268 1908)
  • for dyden, kjolen min er blå
     (Per Petterson Til Sibir 85 1996)
  • et øyeblikk så det sant for dyden ut som om fiskene stanset … og lyttet
     (Finn Carling Gepardene 34 1998)