Det Norske Akademis Ordbok

destruktiv

destruktiv 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdestruktivt
nøytrum
destruktivt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de´struktiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin destructivus, avledet av destruere; se destruere
BETYDNING OG BRUK
(som virker eller har til mål å virke) nedbrytende, oppløsende, ødeleggende
EKSEMPEL
  • de destruktive krefter i samfunnsutviklingen, i menneskesinnet
SITATER
  • trustloven hører til de negative, destruktive lover
     (Tidens Tegn 1931/18/2/5–6)
  • et anfall av ustyrlig destruktivt raseri
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 249 1982)
  • det er faenmeg det mest destruktive [data]viruset jeg har sett
     (Torgrim Eggen Gjeld 215 1992)
  • «kjødets vaner» … spiller den samme destruktive rollen hos Augustin som «tøylesløsheten» (akrasia) hos Aristoteles
     (Trond Berg Eriksen Augustin 155 2000)