aristoteliker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; aristotelikeren, aristotelikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aristotelikeren
ubestemt form flertall
aristotelikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aristote:´likər]
ETYMOLOGI
avledet av Aristoteles med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
litterært, filosofi
elev, tilhenger av Aristoteles og hans filosofi (aristotelisme)
| ofte til forskjell fra platoniker
EKSEMPEL
-
middelalderfilosofiens aristotelikere
SITATER
-
det er særlig konkurranseforholdet mellom aristotelikere og platonikere fra 1200-tallet av som skjerper blikket for forskjeller innenfor de to tradisjonene
-
det altinkluderende naturfilosofiske systemet til aristotelikerne(Klassekampen 25.11.2009)