Det Norske Akademis Ordbok

pålagt

100 treff

  • pålegge

    verb legge på, jf. håndspåleggelse, legge (noe som volder møye, plage) på, forhøye (beløp, ytelse e.l.), befale ...
  • landsskatt

    substantiv skatt pålagt et land jf. statsskatt ...
  • reparasjonsbetaling

    substantiv erstatningsbetaling pålagt tapende part ved fredsslutning jf. reparasjon ...
  • kirkebot

    substantiv bot som (angrende) synder blir pålagt av kirken jf. kirketukt ...
  • skipsavgift

    substantiv fellesbetegnelse for avgift(er) som er pålagt skipsfarten (bl.a. havneavgift og tonnasjeavgift) ...
  • skipspenger

    substantiv avgift pålagt havnebyene (for å skape en krigsflåte) ...
  • skarprettertoll

    substantiv toll, avgift pålagt særlig kjøpsteder som bidrag til skarpretternes lønn ...
  • særavgift

    substantiv særskilt avgift, pålagt bestemt vare eller næringsgren ...
  • brøytelag

    substantiv lag av bønder som var pålagt å brøyte, kjøre snøplog, jf. lag, brøytemannskap ...
  • temperamaleri

    substantiv temperamaling, maleri utført med temperafarger ...
  • ryddingsplikt

    substantiv plikt til å rydde vei som i norrøn tid var pålagt bøndene ...
  • tvangsskatt

    substantiv tvungen skatt, pålagt under ekstraordinære forhold, ofte som straffeforanstaltning jf. brannskatt ...
  • fabrikkhemmelighet

    substantiv fabrikasjonshemmelighet jf. driftshemmelighet ...
  • prismerke

    verb forsyne (vare) med prismerke ...
  • medisinkiste

    substantiv liten transportabel kiste (eller kasse) til å ha medikamenter i ...
  • utjevningsavgift

    substantiv avgift pålagt næringsdrivende for å utligne, utjevne en antatt skjevhet i markedet ...
  • innlager

    substantiv det at en skyldner må oppholde seg på et bestemt sted inntil vedkommende har oppfylt en pålagt forpliktelse ...
  • gagnfaste

    substantiv frivillig eller etter skriftemål pålagt faste, særlig foran de store høytider ...
  • radiotaushet

    substantiv det at det ikke foregår radiokorrespondanse (på grunn av forbud) ...
  • selvpålagt

    adjektiv som noen selv har pålagt seg ...
  • arbeidsbyrde

    substantiv (pålagt) arbeidsmengde ...
  • arbeidsnekt

    substantiv nekting av å utføre arbeid som man er blitt pålagt eller er forpliktet til å utføre ...
  • skjerpestål

    substantiv håndverktøy (av stål) til å skjerpe, slipe kniver o.l. med ...
  • tvangsarbeid

    substantiv (avstraffelse i form av) arbeid under streng kommando, pålagt f.eks. krigsfanger og politiske fanger (tidligere også anvendt bl.a. overfor løsgjengere og alkoholike...
  • blending

    substantiv det å blende(s), dekke (med blendingsgardin e.l.) foran vindu eller annen lysåpning, for å hindre lys i å slippe ut ...
  • tynnsjiktkromatografi

    substantiv metode for separasjon og bestemmelse av kjemiske forbindelser hvor stasjonærfasen er pålagt som et tynt sjikt av partikler på en plate, og mobilfasen er en væs...
  • særskatt

    substantiv (ekstra) skatt til et bestemt formål, pålagt i tillegg til alminnelig skatt på inntekt og formue, (ekstra) skatt pålagt en bestemt gruppe skatteytere ...
  • tjenesteivrig

    adjektiv ivrig etter å utføre pålagt arbeid raskt og omhyggelig jf. være ivrig i tjenesten ...
  • avvergelsesplikt

    substantiv plikt til å søke å avverge visse grovere forbrytelser ved å melde fra til vedkommende myndighet ...
  • hørselstest

    substantiv test av hørsel i lydtett rom, hvor testpersonen gjennom hodetelefoner får høre lyder med forskjellig frekvens og forskjellig styrke ...
  • oljeutskiller

    substantiv utstyr til å skille olje og bensin fra avløpsvann før dette ledes inn på det kommunale ledningsnettet ...
  • biinstrument

    substantiv instrument som musiker trakterer eller musikkstudent har valgt i tillegg til hovedinstrumentet ...
  • generalkapittel

    substantiv periodisk sammenkomst av ledere for provinser, klostre, konventer e.l. innenfor en orden for å drøfte aktuelle saker (innført 1119 i cistercienserordenen og i 1215...
  • arbeidskoloni

    substantiv anlegg opprettet for å skaffe hjemløse fast bosted og arbeid, soningsanstalt hvor de ansatte blir pålagt arbeid ...
  • delegat

    substantiv medlem av delegasjon ...
  • lage

    substantiv mål, mengde arbeid (som er pålagt, eller som gjøres innen en viss tid) jf. akkord, forsagd ...
  • passivitet

    substantiv det å forholde seg passiv, det at metall er passivt jf. passivere ...
  • selvantennelig

    adjektiv som lett antenner av seg selv jf. pyrofor ...
  • takkeøl

    substantiv takkefest til ære for Kristus og jomfru Maria med skåling for fred og gode åringer ...
  • fordanske

    verb gjøre (mer) dansk ...
  • forsending

    substantiv det å forsende(s), jf. forsendelse, sending jf. forsendelse ...
  • sosialtjeneste

    substantiv (kommunalt organisert) hjelpetiltak ved økonomiske og sosiale vansker jf. tjeneste ...
  • vedbæring

    substantiv det å bære ved (særlig til kjøkken, husholdning) ...
  • anleggsbidrag

    substantiv investeringstilskudd ved nettilknytning av nye brukere eller produsenter av elektrisk energi eller ved forsterkning av nettet til en eksisterende kunde jf. anlegg ...
  • engangsskatt

    substantiv særskatt som betales én gang ...
  • tvangssammenslåing

    substantiv sammenslåing av administrative enheter pålagt gjennom politiske vedtak jf. kommunesammenslåing ...
  • verneskatt

    substantiv skatt ilagt mannsperson som er fritatt for personlig verneplikt, (ekstraordinær) skatt til forsvarsformål ...
  • underholdsbidrag

    substantiv bidrag som en person kan bli pålagt å betale til underhold av barn som han eller hun ikke bor sammen med, eller av sin tidligere ektefelle ...
  • havnepoliti

    substantiv del, avdeling av en bys ordenspoliti som har havn og havneområde som arbeidsfelt ...
  • oversitte

    verb sitte uten å delta i (særlig en dans), unnlate å rette seg etter (dom) ...
  • selvtagen

    adjektiv som man selv har tiltatt seg, som man selv har fastsatt som man selv har pålagt seg ...
  • dragonhest

    substantiv militær hest jf. kavalerihest ...
  • kation

    substantiv positivt ladet ion som under elektrolyse vandrer til katoden til forskjell fra anion ...
  • plikte

    verb ha plikt til ...
  • børt

    substantiv tur, jf. vannbørt, pålagt oppgave eller arbeid ...
  • opplending

    substantiv person som bor i og/eller er fra Oppland ...
  • nettpirat

    substantiv person som ulovlig laster ned eller deler rettighetsbelagt materiale på internett jf. piratkopiering ...
  • satisfaksjon

    substantiv fyllestgjørelse (for forvoldt skade, begått forbrytelse e.l.), Kristi forsoningsdød for menneskenes synderbot pålagt den skriftende etter skriftemål ...
  • krigserstatning

    substantiv erstatning, skadebot som en beseiret stat blir pålagt å betale seierherren(e) etter en krig ...
  • svaber

    substantiv dusk av opptrevlet tauverk, kabelgarn e.l. (festet til et skaft og) brukt til vasking av dekk eller gulv, jf. mopp, langkost (f.eks. med mopp eller nal) til vasking av gulv ...
  • fartssperre

    substantiv teknisk innretning i kjøretøy som hindrer hastigheter over en gitt grense ...
  • irre

    verb bli dekket av irr, gjøre irret ...
  • opplåning

    substantiv det å ta opp lån ...
  • forsagd

    substantiv akkord(arbeid), pålagt arbeidsmengde som må gjøres på en viss tid, slåttestykke som blir beregnet til å inneholde et bestemt antall dagsverk for e...
  • ordrenekt

    substantiv det å nekte å utføre pålagt ordre ...
  • sabotere

    verb planmessig hindre eller stanse virksomhet, ofte som ledd i politisk eller økonomisk kamp, (forsinke, forhale ved å) unnlate å gjøre det man er pålagt ...
  • tjenestevillig

    adjektiv som villig utfører pålagt arbeid, som gjerne gjør tjenester, gir sin hjelp jf. beredvillig ...
  • urettmessig

    adjektiv som ikke har hjemmel i lov og rett ...
  • bolsjevikisk

    adjektiv som gjelder bolsjeviker eller bolsjevismen ...
  • taushetsplikt

    substantiv plikt til å hemmeligholde bestemte opplysninger man har fått (især gjennom sin stilling, sitt arbeid) ...
  • bebyrde

    verb utsette for besvær ...
  • beredskapsgruppe

    substantiv redningspersonell, politi o.l. som settes inn (på kort varsel) ved spesielle behov, (hemmelig) militær gruppe som er klar til å settes inn ved fiendtlig okkupasjon ...
  • bisetning

    substantiv setning som er underordnet en hovedsetning, mindre viktig utsagn som ytres kort, en passant ...
  • kryhet

    substantiv det å være kry ...
  • samvittighetsfull

    adjektiv som utfører et (pålagt) arbeid, verv e.l. med stor nøyaktighet og omhu, som viser, er preget av omhu og nøyaktighet ...
  • reparasjon

    substantiv det å reparere(s), gjenstand innlevert (til verksted, håndverker, i butikk) for istandsetting erstatningsbetaling pålagt tapende stat ved fredsslutning (især o...
  • pålegg

    substantiv det å legge(s) på, lag, skive av ost, kjøtt, syltetøy e.l. til å legge på smørbrød, stykke av tre eller metall som legges på...
  • benkevarmer

    substantiv person som blir sittende uten å delta aktivt (i noe bestemt), benkesliter elektrisk apparat til å varme opp benker, benkerader med (ofte brukt i kirker) ...
  • deuteronomist

    substantiv ukjent forfatter som (sammen med andre) skal ha utformet hele eller deler av Femte Mosebok i Det gamle testamentet ...
  • jødehatt

    substantiv ikonografisk markør i form av spiss hatt med brem som signaliserer at en figur forestiller en jøde, særlig brukt i eldre fremstillinger av scener fra Bibelen, s&a...
  • nonchalant

    adjektiv ubekymret, likeglad, skjødesløs (overfor regler, skikk og bruk) ...
  • obligatorisk

    adjektiv tvungen, lovpålagt, uunngåelig ...
  • forplikte

    verb pålegge (som) plikt, som pålegger plikter, pålagt plikt påta seg som plikt ...
  • hjemmel

    substantiv (dokument som gir) lovlig adkomst til eller lovlig besittelse av noe, berettigelse, gyldighet, lovlighet på grunnlag av lov, vedtekt, bestemmelse eller hevdforhold, omstendighe...
  • inspeksjon

    substantiv det å inspisere(s), en sjefs personlige tilsyn (med avdelingens personell, materiell, beredskap o.l.), (pålagt) tilsyn (med elevene) i skolegården person(er) som ins...
  • kanalisere

    verb grave kanal gjennom (landområde), omdanne (elv, naturlig vannløp) til kanal, lede (via en angitt vei, i en bestemt retning), sette seg i forbindelse med avdøde ...
  • tvungen

    adjektiv forordnet, pålagt ved lov, vedtekt eller annen bestemmelse, som innehar en viss (forpliktende) stilling etter påbud, lov, vedtekt e.l., som (i en viss situasjon) handler e...
  • ensidig

    adjektiv som har eller (især) forekommer på bare én side, som forekommer på bare én side av kroppen, som har alle blomstene vendt til samme side til forskjell f...
  • felt

    substantiv krigsområde, sted, område som det blir gjort undersøkelser på (som grunnlag for forskning), jf. feltarbeid, feltskyting jf. jaktfelt (maskulinum) ...
  • protokoll

    substantiv aktstykke, dokument som er oppsatt i forbindelse med diplomatiske forhandlinger, og som gir oversikt over forløp og resultater, formler brukt som innledning eller avslutning i...
  • ymse

    adjektiv forskjellig, tvilsom ...
  • handikap

    substantiv belastning som pålegges en antatt overlegen konkurransedeltager for å utjevne vinnersjansene blant deltagerne, bl.a. benyttet innen ride- og seilsport, idrettskonkurranse ...
  • oppgave

    substantiv oppgitt(e) spørsmål som krever spesielle kunnskaper hos den som skal besvare det/dem, vanskelighet som skal løses, (utførelse av) et bestemt arbeid jf. oppg...
  • OK

    interjeksjon, adjektiv ja vel, la gå, okey, okey i orden, god nok ...
  • plikt

    substantiv ed og pliktnoe som noen er bundet til å gjøre ifølge pålegg fra stat, øvrighet eller foresatt, eller ifølge kontrakt eller annen bindende avta...
  • sverge

    verb avlegge ed, i edelig, bedyrende, bindende form fremkomme med, avlegge, ved ed, høytidelig, inntrengende forsikre, bedyre, ved ed, høytidelig love, forplikte seg til, avl...
  • sende

    verb la noe(n) begi seg til et bestemt sted (i et visst ærend), la noen dra (bort) for å arbeide e.l., sørge for å la (noen) komme av gårde (til et bestemt s...
  • regel

    substantiv bestemmelse om eller norm for hvordan man skal handle, opptre, gå frem i en bestemt type situasjon eller sammenheng, regelverk som gjelder for en orden av munker eller nonner, h...
  • lov

    substantiv rettsregel som vedtas av statsmakt og som er bindende for innbyggerne og de øvrige statsmaktene, samlede kodifiserte rettsregler i et samfunn, bestemmelse(r) som, etter overens...
  • tak

    substantiv øverste dekkende del av bygning (som tjener til avslutning oventil og til vern mot været), øverste dekkende del av et rom (innvendig) jf. skifertak, torvtak, spont...

Viser treff 1 til 104 av 104 totalt