hjemmel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hjemmelen, hjemler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hjemmelen
ubestemt form flertall
hjemler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[je´m:(ə)l]
ETYMOLOGI
dansk form hjemmel, av gammeldansk hemæl, tilsvarer norrønt heimild
BETYDNING OG BRUK
1
jus
(dokument som gir) lovlig adkomst til eller lovlig besittelse
av noe
EKSEMPEL
-
ha hjemmel på noe
SITAT
-
da den gårdbruker, som hadde hjemmel på seteren, forlangte utvist materialer for å gjerde inn vollen og bygge op nye hus, nektet skogeieren ham dette, idet han hevdet at seterretten var falt bort
2
jus
berettigelse, gyldighet, lovlighet på grunnlag av lov,
vedtekt, bestemmelse eller hevd
EKSEMPEL
-
ha hjemmel for noe
SITATER
-
[han kunne ikke] fremvise nogen lovmæssig hjemmel for paagribelsen(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 392)
-
engelskmennene mente at Norge hadde eksportert mer kobber til Tyskland enn avtalen ga hjemmel for
-
spøkefulltjeg som ikke greier å drepe en flue uten lovlig hjemmel!
-
hadde vi hatt hjemmel, ville jeg pålagt henne meldeplikt(Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
-
fylkesmennene har [ikke] hjemmel til å instruere kommunene(Telemarksavisa 06.04.2016/38)
-
folkerettslig hjemmel til maktbruk(Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 97 2020)
UTTRYKK
med hjemmel i gjeldende lov
med støtte i, under påberopelse av gjeldende lov
2.1
litterært
forhold, omstendighet som man kan henvise til for å begrunne
eller bevise noe
; bevissted, kilde (for en påstand, en opplysning)
EKSEMPEL
-
en gammel tegning var hans viktigste hjemmel
SITAT
-
med hjemmel fra fordums tid kalder digteren sig endnu en sanger