Det Norske Akademis Ordbok

sverge

sverge 
verb
BØYNINGsverget / svor, sverget / svoret, sverging
UTTALE[svæ`rgə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form sværge, av gammeldansk swæriæ, tilsvarer norrønt sverja, beslektet med svar; se også svoren
BETYDNING OG BRUK
1 
avlegge ed
1.1 
i edelig, bedyrende, bindende form fremkomme med, avlegge
EKSEMPEL
  • sverge en ed
SITATER
UTTRYKK
sverge falskt
avlegge falsk ed
  • [det er utenkelig at] den katolske kirke selv har … pålagt søstrene å sverge falsk uten ansvar for dem selv
     (Aftenposten 21.01.1928/2)
  • slik ler den som tør sverge falsk i retten
     (Terje Stigen Elskere 85 1960)
  • det var Ingebjørg Moen som la deg ordene i munnen. Og som også fikk Adrian til å sverge falskt
     (Kristian Kristiansen Vårherres blindebukk (1974) 203)
  • han [ble] dømt for å ha sverget falsk i retten og fabrikkert bevis
     (Aftenposten 17.09.2012/8/2)
sverge på
avlegge ed på
; banne på
  • rædde er de allesammen; det tør jeg sværge på!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 82 1872)
sverge til
1 
avlegge troskapsed til
; høytidelig erklære seg for tilhenger av
  • da gjælder løsnet: «Vidar, Fenris bane!». Der kan ei sværges til en bedre fane
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 129)
  • [den gamle] svær til dyden, alt medens de unge danser
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 108 1919)
2 
overført
 være (varm) tilhenger av
  • mange foretrekker mørkt øl, men jeg sverger til pilsen
  • i likhet med kjendiser som Victoria Beckham og Jennifer Lopez sverger Pia til spraytan
     (Dagbladet 12.06.2004/24)
  • bruk gjerne konjakk eller brandy (selv sverger jeg til brun rom, for det liker jeg best)
     (Lise Finckenhagen Slikkepott 136 2013)
sverge til magisterens ord
se magister
1.2 
ved ed, høytidelig, inntrengende forsikre, bedyre
SITATER
  • jeg er skyldfri, det sværger jeg højt og dyrt
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 91 1883)
  • det vilde de avlægge sin helligste ed paa, sværge ved sin salighet og den høieste Gud og skaper!
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 24 1915)
UTTRYKK
sverge noen til
høytidelig, inntrengende forsikre noen
  • jeg sværger dig til, slet intet jeg derom vidste
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 30 1883)
1.3 
ved ed, høytidelig love, forplikte seg til
 | jf. tilsverge, sammensverge
EKSEMPLER
  • sverge (noen) troskap
  • sverge (noen) hevn
SITATER
  • [alle i landet er] pliktige ham [dvs. kongen] troskap, selv om ikke alle skal sverge ham troskapsed
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 60 2024)
  • det lover og sværger jeg dig!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 158 1872)
  • jeg vil ikke, jeg vil ikke; jeg har jo svoret [å være tro]
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 280 1882)
1.4 
avlegge edelig, høytidelig løfte om
; i bindende ord, høytidelig bebude, varsle
 | jf. besverge og forsverge
SITATER
  • Abraham svor, han vilde ikke ydmyge sig
     (Alexander L. Kielland Fortuna 45 1884)
  • [han] svor sin moder en grusom hevn
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 96 1900)
  • ulvene havde vi uden undtagelse svoret krig paa kniven
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 356 1903)
1.5 
muntlig, særlig i presens, brukt for å bedyre at det man sier er sant eller alvor
SITATER
  • jeg kommer ikke til å såre deg. Jeg sverger
     (Skam Sesong 2, episode 6 2016)
  • onkel blir så imponert, jeg sverger han får tårer i øynene
     (Gulraiz Sharif Hør herʾa! 66 2020)
  • hvis jeg får [katten], skal jeg aldri be om noe mer. Jeg sverger
     (Ellen Sofie Lauritzen Må. Ha. Katt! 56 2021)
  • før jeg pleide lese så masse jeg sverger
     (Oliver Lovrenski Da vi var yngre 147 2023)
2 
sette i en ed
; bruke eder
; banne
SITATER