selvpålagt adjektiv FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd perfektum partisipp av pålegge BETYDNING OG BRUK som noen selv har pålagt seg SITATER selvpaalagt pønitense (Nils Kjær Essays 105 1895) | jf. pønitens kanskje han skal flytte tilbake til Stockholm, bryte med sitt selvpålagte eksil (Linn Ullmann De urolige 355 2015)
