Det Norske Akademis Ordbok

børt

børt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; børten, børter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
børten
ubestemt form flertall
børter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[børt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk bört 'orden, rekke, tur' (tilsvarer nederlandsk beurt)
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 tur
 | jf. vannbørt
SITATER
  • «Aa jeg er vel mest færdig nu,» sa han. «Og nu er det din børt»
     (Per Mork Høstbrand 101 1918)
  • enhver maatte vente ved kilden «efter børt»
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra gamle Dage 8 1871)
2 
dialektalt
 pålagt oppgave eller arbeid
; plikt (særlig innenfor gruppe som arbeider sammen)
SITAT
  • her sat han og sløiet torsk, idag som dagene før, det var hans børt ombord
     (Sigurd Sivertsen Mands færd 55 1927)