protokoll
substantiv
UTTALE[protokå´l:]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin protocollum, fra sen gresk protokollon, av proto-, se proto-, og kolla 'lim'; grunnbetydning 'liten strimmel limt øverst på papyrusrull
(med dato og navn på skriveren)'; jf. tysk Protokoll, fransk protocole
BETYDNING OG BRUK
1
aktstykke, dokument som
er oppsatt i forbindelse med diplomatiske forhandlinger, og som gir
oversikt over forløp og resultater
EKSEMPEL
-
Londonprotokollen av 8. mai 1852
2
kollektivt
formler brukt som innledning eller avslutning i diplomatiske
dokumenter, diplomer
2.1
regler for omgangsformer, især brukt innen diplomati og
kongehus
; etikette
EKSEMPEL
-
følge protokollen
SITATER
-
den nye paves likefremhet og mangel på respekt for ytre prakt og «protokoll»(Aftenposten 1959/475/6/7)
-
det står neppe noe om slikt i «protokollen», diplomatenes ord for deres skikk og bruk(Dagbladet 1960/232/2/1–2)
-
som diplomat [var hun] trygg på protokollen – den hadde hun i ryggmargen(Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
-
[en mann] som hadde følt at han hadde sittet fast i en myr av formalia og protokoll(Inger Merete Hobbelstad Årene med Elizabeth 37 2019)
3
kollektivt, IT
regler som muliggjør kommunikasjon, overføring av data
i tele- eller datanettverk
| jf. IP
4
bok, dokument hvor man fører inn noe, f.eks. møtereferater,
resultater eller annen type informasjon (som man har interesse av
eller er pålagt å skrive ned)
EKSEMPEL
-
føre protokollen
SITATER
-
er det Dem, som skriver i den store protokollen
-
salget blev ført til protokols og beseglet
-
saa dikterte han til protokols
-
[jeg måtte] skrive meg inn i en protokoll hos vakten like ved inngangsdøren
-
elevene trenger lærere som ikke sitter bak kateteret og skriver anmerkninger i protokollen(Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
4.1
referat
; redegjørelse
EKSEMPLER
-
lese opp protokollen
-
sette opp en protokoll
-
saken vedlegges protokollen| behandlingen avsluttes uten at saken er tatt opp til votering