Det Norske Akademis Ordbok

forsending

forsending 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forsendingen, forsendinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forsendingen
ubestemt form flertall
forsendinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårse´n:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forsende, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
handel
 det å forsende(s)
 | jf. forsendelse
2 
sending
 | jf. forsendelse
SITATER
  • med den første forsending til Kristiania har jeg pålagt min forlægger at lade medfølge et exemplar til Dem
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVII 98)
  • flere selgere [tilbød] full tilbakebetaling eller en ny forsending av produkter
     (aftenposten.no 15.01.2016)