Det Norske Akademis Ordbok

pålegge

pålegge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpåleggelse
verbalsubstantiv
påleggelse
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
legge på
 | jf. håndspåleggelse
EKSEMPLER
  • en pålagt forbinding
  • pålegge lasur
2 
legge (noe som volder møye, plage) på
; idømme
EKSEMPLER
  • pålegge harde skatter
  • pålegge seg tvang
  • pålegge noen straff
3 
forhøye (beløp, ytelse e.l.)
EKSEMPEL
  • husleien er pålagt
4 
især i forbindelse med infinitiv
 befale
; gi ordre til (noen)
; gjøre det til plikt for (noen)
SITATER
  • keiseren har pålagt mig at skåne sin dyrebare slægtning
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 177 1873)
  • vedbæringen som Prospero i sitt grumme forsyn har pålagt ham [Ferdinand]
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 168 1939)
  • avisen var blitt pålagt å trykke de tyske krigskommunikeene
     (Hanne Lillebo Ord må en omvei 179 1998)
  • byggeforskriftene [i Sveits] pålegger ethvert privat hus å inkludere tilfluktsrom i kjelleren
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • Beatrice gir Dante diktergaven og pålegger ham å dikte om sine syner
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 85)