Det Norske Akademis Ordbok

tjenestevillig

tjenestevillig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTtjenstvillig
ETYMOLOGI
sammensatt av tjeneste og villig; jf. tysk dienstwillig
BETYDNING OG BRUK
1 
som villig utfører pålagt arbeid
; tjenesteivrig
SITATER
  • Carl Victor løp tjenestevillig ut i kjøkkenet
     (Ebba Haslund Opprør i nr. 7 70 1977)
  • [gutten] var tjenestevillig og grei
     (Toril Brekke Sara 121 2001)
  • ekspeditrisen … kom tjenestevillig løpende
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 207)
2 
som gjerne gjør tjenester, gir sin hjelp
 | jf. beredvillig
SITATER
  • en tjenstvillig og hjælpsom bror
     (Henrik Ibsen En folkefiende 71 1882)
  • tjenstvillig, ja opofrende var hun mod dem, hun likte
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 53)
  • han [synes] høflig og tjenstvillig
     (A-magasinet 23.06.1927/14)
  • tjenestevillig, på tysk, hadde [de] spurt om det var noe de kunne hjelpe med
     (Knut Faldbakken Evig din 172 1990)