Det Norske Akademis Ordbok

forplikte

forplikte 
verb
MODERAT BOKMÅLforpliktelse
verbalsubstantiv
forpliktelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårpli´ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorplichten eller tysk verpflichten; jf. for- og plikt; se også forpliktelse
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 pålegge (som) plikt
; binde
SITATER
  • de kristelige … er forpliktet av Jesus til å ta alle i sin favn
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • Norges tilslutning til OEEC, som forpliktet oss til en vidtgående handelsliberalisering
     (Lars Roar Langslet John Lyng 101 1989)
  • han følte seg … forpliktet av blodets bånd, når han nå fikk forespørsler om å låne sin svoger penger
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • formuleringer som kunne forplikte presidenten til konkret handling
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
UTTRYKK
adel forplikter
ordtak
 | se adel
1.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
forpliktende
 som pålegger plikter
; bindende
SITAT
  • et forpliktende og varig forhold
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
1.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forpliktet
 pålagt plikt
; bundet
EKSEMPLER
  • være, føle seg forpliktet til noe
  • være juridisk, moralsk forpliktet til noe
SITATER
  • [publikum] haster nydelsen forbi, og tror sig forpligted til allehaande uheldige forsøg paa at klavre op til kritiken
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 270)
  • [det stilles] spørsmål ved om Bjørneboe egentlig er forpliktet på demokratiet
     (Tore Rem Født til frihet 136 2010)
2 
refleksivt
 
forplikte seg
 påta seg som plikt
; binde seg
EKSEMPEL
  • forplikte seg til noe
SITATER
  • evne til å velge bort drømmene og forplikte seg på arbeidet
     (Tore Rem Sin egen herre 357 2009)
  • ungdommene … forpliktet seg på at de ikke skulle ymte et ord om ham til andre
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
     | forsikre, love