Det Norske Akademis Ordbok

kation

kation 
substantiv
BØYNINGet; kationet, kationer
UTTALE[ka´tjon]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, av gresk kation, perfektum partisipp nøytrum til kateimi 'gå nedover', betegnelsen viser til at det positive ion i en elektrolytt som er pålagt et elektrisk felt, vandrer til katoden; første ledd av kata-, annet ledd ion
BETYDNING OG BRUK
kjemi, fysikk
 positivt ladet ion som under elektrolyse vandrer til katoden
 | til forskjell fra anion
SITAT
  • avgir [atomet] elektroner, så blir dets nye tilstand elektropositiv, det danner et kation
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 169 1943)