opplending
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; opplendingen, opplendinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opplendingen
ubestemt form flertall
opplendinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`pleniŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Oppland med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Oppland
; person fra innlandet
SITATER
-
mange oplændinger, især fra Valdres og Hallingdal, indfine sig her [i Lærdalsøra] for at omsætte adskillige varer
-
vikverjer og oplændinger
-
grunnen til opprøret kan være en spesiell skatt som Harald hadde pålagt opplendingene