Det Norske Akademis Ordbok

sabotere

sabotere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsaboterte, sabotert, sabotering
preteritum
saboterte
perfektum partisipp
sabotert
verbalsubstantiv
sabotering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sabote:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk saboter 'arbeide tregt, med ulyst', grunnbetydning 'ødelegge med treskotramping', avledet av sabot 'tresko'; se også sabotasje
BETYDNING OG BRUK
1 
planmessig hindre eller stanse virksomhet, ofte som ledd i politisk eller økonomisk kamp
; ødelegge militære anlegg, produksjonsmidler e.l. for å skade en fiende
SITATER
  • de saboterte arbeidet
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 286 1938)
  • de som saboterte tungtvannsfabrikken på Vemork
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
  • sabotere tyskernes sambandslinjer
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 479 2020)
2 
(forsinke, forhale ved å) unnlate å gjøre det man er pålagt
SITAT
  • kanskje ender hun som uføretrygdet … fordi elevene heller vil sabotere undervisningen enn å følge den
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
     | forstyrre og forsinke