satisfaksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; satisfaksjonen, satisfaksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
satisfaksjonen
ubestemt form flertall
satisfaksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[satisfakʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin satisfactio (genitiv satisfactionis), verbalsubstantiv
til satisfacere 'oppfylle en forpliktelse,
tilfredsstille; stille sikkerhet, gi erstatning, forsone'; jf. fransk satisfaction
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
fyllestgjørelse (for forvoldt skade, begått forbrytelse
e.l.)
; oppreisning for urett, fornærmelse e.l.
; æresoppreisning
EKSEMPEL
-
forlange, få satisfaksjon
SITATER
-
I skal erholde den satisfaction, som Eders ambition forlanger
-
kaptein Eldheim tørstet … etter hevn og satisfaksjon
2
teologi
Kristi forsoningsdød for menneskenes synder