plikte
verb
MODERAT BOKMÅLpliktet, pliktet 
preteritum
pliktet
perfektum partisipp
pliktet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pli`ktə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
oftest fulgt av infinitiv
ha plikt til
; være pålagt
EKSEMPLER
-
advokaten plikter å informere klienten om …
-
den enkelte plikter å gjøre seg kjent med regelverket
SITATER
-
han pliktet at gjøre denne vandring sammen med hende, denne canossa-gang
-
han har lidd en stor urett, og det plikter dere både moralsk og juridisk å ordne opp i(Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)