Det Norske Akademis Ordbok

obligatorisk

obligatorisk 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åbligato:´risk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk obligatorisch; etter senlatin obligatorius 'bindende, forpliktende'; jf. obligat (adjektiv); jf. suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
tvungen
; påbudt
EKSEMPLER
  • obligatorisk oppmøte
  • obligatoriske skolefag
SITATER
  • for at undgaa én slags monotoni hadde man gjort en anden obligatorisk og opgit et stemningsvækkende og karakteriserende middel
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 61 1923)
  • det var obligatorisk med bykjøring da jeg tok sertifikat
     (Marianne Røise Kielland Kjøttsøvn LBK 2004)
  • det er obligatorisk for medlemmene å avlegge en DNA-prøve
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • obligatorisk metodepensum på politistudiet
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
  • første dagen på obligatorisk forelesning i Bergen
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
jus
 lovpålagt
; lovbestemt
UTTRYKK
obligatorisk tjenestepensjon
tjenestepensjonsordning som de fleste foretak er pålagt å ha
obligatoriske rettigheter
personlige rettigheter (og forpliktelser)
 | til forskjell fra tinglige rettigheter
overført, muntlig
 uunngåelig
EKSEMPEL
  • og til slutt den obligatoriske takketalen
SITATER
  • – treffer jeg deg igjen? En obligatorisk replikk
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 330 1999)
  • voksne som stilte de obligatoriske spørsmålene om hvordan det gikk på skolen
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • kledd… i den obligatoriske buksedressen med sløyfe
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • den obligatoriske kaffen
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • jeg hadde ikke vært hos ham på flere år, bare gjennomført en obligatorisk høflighetssamtale hvis vi en sjelden gang møttes i byen
     (Maja Lunde Bienes historie 41 2015)