plikt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; plikten, plikter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plikten
ubestemt form flertall
plikter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plikt]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk plicht 'lite halvdekk i framstavn eller akterstavn'
BETYDNING OG BRUK