blending
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blendingen, blendinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blendingen
ubestemt form flertall
blendinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ble`n:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å blende(s)
2
især om krigsforhold
dekke (med blendingsgardin e.l.) foran vindu eller annen
lysåpning, for å hindre lys i å slippe ut
EKSEMPEL
-
fjerne blendingen
SITAT
-
pålagt blending