Det Norske Akademis Ordbok

"forholde seg"

87 treff

  • båtvett

    substantiv vett på hvordan man skal oppføre seg, forholde seg i båt jf. fjellvett ...
  • forholde

    verb (urettmessig) holde (noe) tilbake for (noen), oppføre seg, henge sammen, stå, være i en bestemt stilling, tilstand (til, overfor noe som brukes til sammenligning...
  • lavadelsmann

    substantiv mann som tilhører lavadelen ...
  • distriktsbibliotek

    substantiv bibliotek for et distrikt jf. fylkesbibliotek ...
  • broderdrap

    substantiv drap på ens egen bror ...
  • forholdsordre

    substantiv ordre, instruks om (under visse forutsetninger) å forholde seg på en bestemt måte ...
  • taushetstegn

    substantiv tegn, signal til annen person om å forholde seg taus ...
  • adressekart

    substantiv kart basert på flybilder, som viser bebyggelse, navn på tettsteder og alle veier ...
  • kjønnsproblem

    substantiv problem som skyldes forholdet mellom kjønnene ...
  • passivitet

    substantiv det å forholde seg passiv, det at metall er passivt jf. passivere ...
  • nyfamilie

    substantiv familie hvor én eller begge av foreldrene har barn fra før ...
  • gorillaregime

    substantiv voldsregime jf. militærdiktatur, gorilla ...
  • multitaske

    verb utføre flere arbeidsoppgaver samtidig ...
  • stallordre

    substantiv det at teamledelsen gir ordre til en fører eller utøver underveis om hvordan han eller hun skal forholde seg ...
  • vær varsom-plakat

    substantiv etiske retningslinjer for norsk presse ...
  • gjennomføle

    verb forholde seg følelsesmessig til alle aspekter ved noe ...
  • dogmatisk

    adjektiv som gjelder kirkens dogmer, kirkens dogmatikk, som holder fast ved dogmer jf. doktrinær ...
  • familieform

    substantiv form på, organisering av familieliv, familiesammensetning jf. familiekonstellasjon ...
  • seervane

    substantiv vanemessig valg av fjernsynsprogrammer (eller strømmetjenester) som man vil se jf. seer ...
  • cruisemissil

    substantiv flyvende bombe i form av et lite, ubemannet jetdrevet fly som ledes mot målet av et styresystem jf. rakettvåpen ...
  • særdeleshet

    substantiv i særdeleshet ...
  • rammefaktor

    substantiv noe som er med på å sette (begrensende) betingelser ...
  • redaktørplakat

    substantiv avtale som inneholder en redaktørs rettigheter og plikter ...
  • klassemessig

    adjektiv som gjelder (sosial) klasse ...
  • paratkunnskap

    substantiv allsidig, eksakt kunnskap som man uten videre kan gjøre seg nytte av ...
  • romantisere

    verb fremstille eller forholde seg til (noe) på en forskjønnende eller sentimental måte ...
  • avvente

    verb vente (med å foreta seg noe) inntil noe er bestemt eller klarlagt ...
  • 24-7

    adverb døgnet rundt, hele uken ...
  • emulere

    verb streve etter å bli jevnbyrdig med, komme på høyde med (noe(n)), etterligne (noe) ved å bruke emulator ...
  • meningsmotstander

    substantiv person som hevder et syn (i en sak), sett i forhold til noen som hevder et ganske annet syn ...
  • rammeverk

    substantiv dekorativ konstruksjon av rammer, jf. verk, ramverk, sett av generelle regler, normer eller kunnskap som man må forholde seg til jf. ramme ...
  • bokstavkode

    substantiv kjenningssignal, kode brukt til å formidle et hemmelig budskap gjennom en bestemt bokstavrekke som bare avsender og mottager kjenner, bokstavrekke som betegner bestemt produkt...
  • lefle

    verb kokettere, forholde seg lettsindig, overfladisk, uten alvor ...
  • deale

    verb forhandle, forholde seg til, være (sporadisk) kjæreste (med hverandre), jf. dealern, handle med, selge narkotika ...
  • direktiv

    substantiv retningslinje(r), forskrift for hvordan man skal forholde seg, rettsakt som er vedtatt i unionsrådet i Den europeiske union, og som medlemslandene skal ta hensyn til i sin lovg...
  • camp

    substantiv (livsstil preget av) ironisk dyrking av det smakløse, det kunstige, det overdrevne jf. kitsch ...
  • fenomenologisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for (beskrivelsen av) fenomenene slik de oppfattes direkte av sansene ...
  • konge

    adjektiv særdeles bra, som er svært bra jf. kongelig, helt konge ...
  • lunefull

    adjektiv omskiftelig, uberegnelig i humør, som er av omskiftelig, uberegnelig art, full av lune ...
  • omstilling

    substantiv det å stille(s) om, omstille, metatese, det å (måtte) endre seg, forholde seg til endring(er) (især i en organisasjon)det å omstille seg mentalt ...
  • shipping

    substantiv rederi-, befrakter- og skipsmeglervirksomhet ...
  • abstrakt

    substantiv fenomen eller begrep som er tenkt eller uhåndgripelig, til forskjell fra konkret, substantiv med abstrakt betydning, til forskjell fra konkret, kortfattet referat ...
  • legitimere

    verb gi lovlig gyldighet eller stilling, bevise (ved attest, pass e.l.) at man er den man gir seg ut for, godtgjøre som berettiget og riktig ...
  • habitus

    substantiv allmenn fysisk tilstand, bestemt åndelig eller moralsk holdning, utviklingsform hos planter og mineraler ...
  • pass

    substantiv melding om at man ikke kan spille ut kort eller at man ikke melder høyere, spillemåte, omgang hvor man skal unngå å ta stikk til forskjell fra grand ...
  • tabubelagt

    adjektiv som er gjenstand for, utsatt for, belagt med tabu ...
  • vårløsning

    substantiv smelting av snø, is og frossen jord om våren, jf. teleløsning, periode, tilstand hvor (nye, positive) krefter frigjøres jf. vårbrudd ...
  • underskog

    substantiv vegetasjon av småtrær, busker e.l. som vokser mellom (og under) høyere trær i en skog, miljø, omgivelser hvor noe(n) vokser frem, utvikler seg uten &a...
  • referere

    verb henvise, gi en (sammentrengt) fremstilling (av)som ikke legger for dagen standpunkt eller følelser overfor noe som gjengis jf. oppsummere ...
  • omfatte

    verb fatte, gripe om (med hendene), omgi, omgå (en fiende) og angripe fra en annen kant enn mot fronten eller fra mer enn én kant spenne om (eller over), se på, forhold...
  • tilnærme

    verb bringe nærmere, bevege seg, komme nærmere, nær, se på som nærmer seg, approksimativ, nærmest ...
  • trassig

    adjektiv som viser, er preget av trass, ...
  • motta

    verb få (tilsendt, overrakt e.l.), ta imot, forholde seg (på en bestemt måte) til (en meddelse, et kunstnerisk uttrykk e.l.), ta imot (noen)gi (noen) adgang til sitt h...
  • uhyre

    substantiv (stort og) fælt, skremmende (fabel)vesen, jf. havuhyre, sjøuhyre, ondt, fælt, brutalt menneske ...
  • forståelse

    substantiv det å forstå, samfølelseenighet mellom (stridende) parter (om hvordan man skal handle eller forholde seg) ...
  • kollektiv

    substantiv substantiv som har entallsform, men som angir noe som består av flere enheter, større fellesskap som det enkelte individ tilhører, går opp i, gruppe mennes...
  • holdning

    substantiv det å holde(s), bare i sammensetninger som husholdning, måte man holder eller fører kroppen sin på, rank, verdig kroppsstilling karakter, jf. holde, (grunnl...
  • politikk

    substantiv (arbeid med) saker som gjelder styringen av samfunnet (især knyttet til regjering, folkevalgte organer og politiske partier) eller forholdet mellom stater, arbeid, karriere, l&o...
  • aktiv

    adjektiv som handler, som deltar fullt ut i et arbeid eller en virksomhet, til forskjell fra passiv, som uttrykker en handling som (det grammatiske) subjektet utfører til forskjell fra...
  • gjerde

    substantiv beskyttende, sperrende sprinkelverk eller vegg (f.eks. av planker, netting eller stein) som omgir et stykke jord, særlig en jordeiendom med hus, noe som skaper, markerer skille,...
  • tilstand

    substantiv bestemt beskaffenhet som karakteriserer noe(n) på et bestemt tidspunkt med hensyn til utseende, form, struktur e.l., ofte under innflytelse av ytre omstendigheter, forhold jf. ...
  • oppføre

    verb bygge, føre opp, føre, bringe inn (i) (dokument, bok e.l.), la spille (scenestykke), jf. fremføre, være, opptre, forholde seg (på en bestemt m&arin...
  • unndra

    verb bringe eller holde vekk fra (noe som kan ramme), (urettmessig og bevisst) holde tilbake fra, jf. skatteunndragelse, hindre i å nyte godt av, (forholde seg avvisende ved &arin...
  • agere

    verb opptre (som skuespiller), spille en rolle opptre (som), gi seg utseende (av noe man ikke er), skape seg opptre ...
  • passiv

    adjektiv som ikke handler, som ikke tar direkte del (i virksomhet, arbeid), som mangler evnen til selvstendig bevegelse, som foregår på slik måte eller er av slik art at den ...
  • innstilling

    substantiv det å innstille (en maskin, et apparat e.l.), måte som noe er innstilt på, stilling, posisjon som (del av) apparat, instrument e.l. kan settes i for å virke p&...
  • koble

    verb binde sammen (hunder) i kobbel, feste (to eller flere ting til hverandre) (ved hjelp av ledd, lenke, (elektrisk) ledning e.l.), forbinde, finne sammenheng (mellom to eller flere fe...
  • alvorlig

    adjektiv som gir uttrykk for ens virkelige, sanne mening, grundig, som tenker og/eller handler med alvor og ansvarsfølelse, som har stor verdi eller betydning, i høy grad, stor s...
  • regel

    substantiv bestemmelse om eller norm for hvordan man skal handle, opptre, gå frem i en bestemt type situasjon eller sammenheng, regelverk som gjelder for en orden av munker eller nonner, h...
  • fryse

    verb gå over i fast form eller bli hard under påvirkning av kulde, eller dekkes av is, som ikke lenger tilføres eller kan disponeres, bli skadet eller ødelagt av ...
  • møte

    verb bevege seg mot (og passere) noen eller noe som beveger seg i motsatt retning, støte sammen med treffe på, bli kjent med treffe, komme sammen med (på avtalt sted og ...
  • is

    substantiv vann eller vannholdig væske som er gått over i fast form etter å ha blitt nedkjølt til en lav temperatur (til under frysepunktet), is i form av stykker, blokk...
  • stille

    verb anbringe, plassere (stående), la ta plass (stående), sette i et bestemt forhold eller situasjon, (etter pålegg eller avtale) skaffe til veie, sette opp, bestemme (p&...
  • trykke

    verb klemme med hånden eller fingeren, fingrene, klemme (en annens hånd) med hånden, med fingeren (eller fingrene) presse (mot) (slik at det gir etter), (med hendene) f&o...
  • måte

    substantiv rimelig omfang eller grad, grad henseende, form for handling, modus ...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...
  • slippe

    verb (uforvarende) glippe, komme (dit eller i den retning), ta slutt løsne grepet omla (tak, grep) løsne, la (konkurrent, konkurrenter) dra i fra, ikke lenger støtte, ...
  • vær

    substantiv tilstand i atmosfæren nærmest jordoverflaten med hensyn til nedbør, sol, vind, temperatur o.l., TV- eller radioprogram med værvarsel jf. sammensetninger som g...
  • lett

    adjektiv som har (forholdsvis) liten vekt, som har mindre egenvekt, densitet enn vann, som har liten åndelig, faglig styrke, liten autoritet e.l. som er av mindre (tungt og) solid materi...
  • henge

    verb feste (noe) på, til (noe), ta livet av, henrette ved kvelning i et rep som er festet i galge e.l., (gripe tak i og) holde seg (i), knytte, føye til være festet (ha ...
  • verden

    substantiv det levende på jorden, særlig menneskeheten, menneskesamfunnet, med tanke på dets fortløpende, skiftende liv, dets utvikling eller forandring, det levende p&a...
  • ville

    verb (modalt hjelpeverb) forlange, (inderlig, oppriktig, alvorlig) ønske (å få, oppnå, ha noe bestemt), (på grunn av sin natur, sitt vesen, sin egenart) føle, kjenne tra...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 87 av 87 totalt