habitus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; habitusen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
habitusen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha:´bitus]
ETYMOLOGI
fra latin habitus 'vesen, beskaffenhet'; til verbet habere 'ha', refleksivt 'forholde seg'
BETYDNING OG BRUK
1
medisin, mht. person
allmenn fysisk tilstand
; utseende
; holdning
EKSEMPEL
-
ytre, fysisk habitus
SITATER
-
endt er nu, saavidt jeg seer af hans hele habitus, patientens hovedkrise
-
mange trenere nå til dags setter den fysiske habitus i høysetet framfor de mange psykiske og tekniske aspekter ved fotball(VG 19.06.1971/25)
-
det skjer mord nesten daglig uten at mordernes ideologi, oppvekst og mentale habitus vurderes(Ny Tid 03.08.2012/32)
2
overført mht. person eller gruppe
bestemt åndelig eller moralsk holdning
; tanke-, adferds- eller smaksmønster
; karakter
EKSEMPLER
-
etisk habitus
-
en sosial gruppes dominerende habitus
SITATER
-
[det gjelder] at omskabe individernes hele åndelige habitus
-
[han mediterte] over sin egen habitus
-
jeg har den slemme vane å bedømme folks åndelige habitus etter arten av deres munnhell(VG 03.07.1967/10)
-
borgerskapets åndelige habitus og sosiale idealer
-
anerkjente og innflytelsesrike samfunnsstøtter som et anegalleri gjennom flere slektsledd, bidro til å gi henne en bunnsolid habitus(Willy Aagre Anna Rogstad 28 2024)
3
mineralogi, biologi
utviklingsform hos planter og mineraler