Det Norske Akademis Ordbok

romantisere

romantisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLromantiserte, romantisert, romantisering
preteritum
romantiserte
perfektum partisipp
romantisert
verbalsubstantiv
romantisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[romantise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk romantiser; til romantisk
BETYDNING OG BRUK
litterært
 fremstille eller forholde seg til (noe) på en forskjønnende eller sentimental måte
SITATER
  • under høist romantiske og af ham endmere romantiserede omstændigheder
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 472)
  • romantisere historien
     (Dagbladet 1932/276/3/6 Helge Krog)
  • de hadde romantisert kvinnen
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 215 1938)
  • jeg romantiserer ting, jeg er en som forgyller og forskjønner og lengter tilbake
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 14 2016)
  • romantiseringen av såkalt ekte og ubesudlede naturfolk
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 66 2022)