Det Norske Akademis Ordbok

referere

referere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrefererte, referert, referering
preteritum
refererte
perfektum partisipp
referert
verbalsubstantiv
referering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refəre:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk referieren eller fransk référer, fra latin referre, grunnbetydning 'bære, bringe tilbake'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i faste uttrykk
 henvise
UTTRYKK
referere til
1 
henvise til
  • [Gerhard] Gran refererer til den store franske matematikeren Poincaré, som oppfordrer forskerne til beskjedenhet
     (Philip Houm Norges litteratur. Fra 1914 til 1950-årene 4 1955)
  • den muntlige avtalen refererte til de mål som dampskipsselskapet og Motala hadde blitt enige om
     (Dag Solstad Medaljens forside 71 1990)
  • vi refererte aldri til Eriks sykdom
     (Nils Johan Ringdal Lystens død 152 1991)
2 
språkvitenskap, filosofi
 ha som referent
referere seg til
ha sammenheng, stå i forbindelse med
; stå i forhold til
  • leirfivel … kaldes … ogsaa for hestehov, hvilket navn egentlig refererer sig til bladene
     (Naturen 1899/205)
  • uttalelsen refererte seg til et spørsmål om hvor realistisk det er å forvente seg en avkastning … på fire prosent
     (Dagens Næringsliv 10.03.2016/9)
2 
gi en (sammentrengt) fremstilling (av)
; gi referat (fra)
 | jf. oppsummere
EKSEMPLER
  • referere (innholdet av) en bok, en avisartikkel
  • referere fra møtet
SITATER
  • brukt uten objekt
     
    nu skal jeg in extenso referere
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 119 1873)
  • brukt uten objekt
     
    jeg skal referere for «Folkebudet»
     (Henrik Ibsen En folkefiende 137 1882)
  • han refererede hele sin tale
     (Alexander L. Kielland Fortuna 204 1884)
  • Platon [hadde] i sine dialoger innført de talende personer direkte, uten refererende mellommenn
     (Samson Eitrem Sokrates 184 1952)
  • setningen har form av et refererende eller beskrivende utsagn
     (Carl Hambro Ting, tanke, tale 50 1969)
  • [pressemeldingen] var såpass lang og kronglete at jeg ikke greier å referere den etter hukommelsen
     (Jon Michelet Orions belte 37 1977)
  • [Arne] Scheie har pliktskyldigst referert hver detalj av kampen
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 149 1986)
  • med dårlig skjult skadefryd refererte jeg hva Dagens Nyheter hadde skrevet om boka di
     (Jon Michelet Brevet til Fløgstad. Brev fra Afrika. With A Message from Larkollen 33 1987)
  • [fotballkampen] skulle spilles på Toten, … og den skulle jeg referere for min avis
     (Dag Solstad Roman 1987 59 1987)
  • referere fra et møte i Ringebu skolestyre
     (Dag Solstad Roman 1987 44 1987)
2.1 
i presens partisipp
 
refererende
 om uttrykksform e.l. hos skribent eller talende
 som ikke legger for dagen standpunkt eller følelser overfor noe som gjengis
SITATER
  • [det er] inntatt en nøytral og refererende holdning
     (Karl Skjerdal I demokratiets navn 186 1967)
  • [forfatteren] Camus holder hele tiden fast ved en nesten tørt refererende stil
     (Carl Hambro Kaleidoskop 80 1973)
  • vårt forhold til de høvelige emnene skulle helst være refererende, saklig, objektivt
     (Dag Solstad Roman 1987 41 1987)
  • hun snakker med en kald refererende stemme
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
UTTRYKK
forholde seg refererende (til)
gjengi uten å vise sitt eget standpunkt eller sine egne følelser overfor det som gjengis
  • hun forholdt sig koldt refererende til de mange vakre sanger
     (Nationen 1937/273/2/5)
  • [i] denne valgkampen har vi … opplevd noen medier som slett ikke hadde som utgangspunkt å forholde seg refererende
     (Nordlys 19.09.1997/2)