Det Norske Akademis Ordbok

legitimere

legitimere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlegitimerte, legitimere, legitimering
preteritum
legitimerte
perfektum partisipp
legitimere
verbalsubstantiv
legitimering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[legitime:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk legitimer eller tysk legitimieren, fra middelalderlatin legitimare; se legitim
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 gi lovlig gyldighet eller stilling
; gjøre lovlig
SITAT
  • [hun forlangte] at jeg skulde legitimere forholdet paa flyende flekken
     (Sigrid Undset Vaaren 324 1914)
2 
refleksivt
 
legitimere seg
 bevise (ved attest, pass e.l.) at man er den man gir seg ut for
SITAT
  • for ikke å skape unødvendig forvirring, valgte han uoppfordret å legitimere seg
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
3 
overført
 godtgjøre som berettiget og riktig
; forsvare
EKSEMPEL
  • brudd på menneskerettigheter legitimerer ikke nødvendigvis at man går til krig
SITATER
  • teologien må forholde seg kritisk, og ikke legitimerende til den statlige strafferett
     (Paul Leer-Salvesen Menneske og straff 325 1991)
  • legitimeringen [av filosofien] består i at man på den måten kan bevare en forundring over livet og tingene slik de er
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 558 1994)
  • [Margareth Thatcher] bidro til å legitimere en del anerkjent slette menneskelige trekk, som grådighet og egoisme
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • jeg blir nødt til å legitimere din tilstedeværelse for mitt følge av statssekretærer og rådgivere
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)