Det Norske Akademis Ordbok

avvente

avvente 
verb
ETYMOLOGI
jf. tysk abwarten
BETYDNING OG BRUK
ofte i presens partisipp
 vente (med å foreta seg noe) inntil noe er bestemt eller klarlagt
EKSEMPLER
  • avvente begivenhetenes gang
  • innta en avventende holdning
  • forholde seg avventende
SITATER
  • vi slog leir for at afvente gunstigere strømforhold
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 380 1903)
  • det skulende, avventende uttrykket
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 239 1931)
  • avvente Herrens engel
     (Agnar Mykle Morgen i appelsingult 21 1951)
  • han la armene i kors og lente seg lyttende og avventende bakover i stolen
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • prøver er tatt og sendt laboratoriet, så vi avventer svar
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)