Det Norske Akademis Ordbok

"ham selv"

82 treff

  • gudhæding

    substantiv gudsbespottelse ...
  • fortidsverner

    substantiv person med fortidsvern som interesse og/eller arbeidsoppgave ...
  • æreskjelle

    verb skjelle ut på en ærekrenkende måte ...
  • finnefolk

    substantiv personer av finsk ætt (i Norge), jf. kven, samer ...
  • ihopsunken

    adjektiv sunket i hop ...
  • grunninnstilling

    substantiv grunnleggende innstilling ...
  • toskeri

    substantiv dumt, toskete innfall ...
  • triumfsang

    substantiv sang skrevet eller sunget for å feire triumf, seier ...
  • handelsklasse

    substantiv handelsstand jf. klasse ...
  • livsreise

    substantiv menneskeliv(et) tenkt som en reise ...
  • udoktrinær

    adjektiv ubundet av doktriner ...
  • spottvis

    adverb på en spottende måte ...
  • ungdomshjem

    substantiv hjem for ungdom jf. barnehjem ...
  • ørhet

    substantiv det å være ør ...
  • erobringstog

    substantiv krigstog for å erobre, aktivitet med formål å vinne makt, kontroll, innflytelse ...
  • munkeliv

    substantiv liv som det leves av munker jf. klosterliv ...
  • sagaskriver

    substantiv person som skriver sagaer jf. sagaskrivning ...
  • samfunnstrinn

    substantiv sosialt og klassemessig trinn, nivå, jf. samfunnslag, trinn, fase i et samfunns, en sivilisasjons utvikling jf. utviklingstrinn ...
  • antageligvis

    adverb antagelig ...
  • skyldbyrde

    substantiv tyngende skyld ...
  • flette

    verb flå jf. hudflette ...
  • hospitalisere

    verb innlegge, plassere på sykehus ...
  • sense

    verb ha på følelsen ...
  • nådsensår

    substantiv år da enken eller arvingene etter visse embetsmenn, især geistlige, hadde rett til å nyte en viss del av embetets inntekter ...
  • voldføre

    verb bortføre med vold, øve vold mot, voldta (kvinne) ...
  • grunnsyn

    substantiv syn som ligger til grunn for oppfatning(er) ...
  • lystreisende

    substantiv person som reiser for sin fornøyelses skyld, særlig som turist ...
  • lupin

    substantiv plante i slekten lupin, jf. hagelupin, jærlupin, slekt i erteblomstfamilien av planter med mangekoblede blad og mange blomster i klase vitenskapelig navn Lupinus ...
  • selvgående

    adjektiv som har eget fremdriftsmaskineri (og robotsystem), som klarer seg selv ...
  • stayer

    substantiv svært utholdende ridehest eller veddeløpshest, til forskjell fra flyer, målbevisst og/eller utholdende person ...
  • undring

    substantiv det å undre seg, undres ...
  • bravado

    substantiv anerkjennelse, påskjønnelse, skryt, applaus (for utvist mot eller besluttsomhet), dumdristighet ...
  • forråtnelsesprosess

    substantiv prosess hvor noe forråtnes, jf. livsprosess, prosess hvor noe går i oppløsning eller korrumperes ...
  • hyklersk

    adjektiv som hykler, forstiller seg ...
  • nidportrett

    substantiv hånende skildring av en person jf. nidstang ...
  • tranghet

    substantiv det å være trang, det å være trang, trangsyn det å være trang ...
  • utropstegn

    substantiv tegn (!) satt etter en bydesetning, utropssetning eller i parentes etter et utsagn eller i margen av tekst for å betegne det som noe oppsiktvekkende, tvilsomt eller noe man b&os...
  • instrumentere

    verb utstyre med tekniske instrumenter, utsette (et musikkstykke) for (orkester)instrumenter ...
  • ryggstykke

    substantiv stykke av rygg på slakt, ryggens flate, del av klesplagg som dekker ryggen ...
  • for at

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon så, jf. for, fordi ...
  • gjenvordighet

    substantiv motgang ...
  • konnotasjon

    substantiv begrepsinnhold, til forskjell fra denotasjon, forestilling, assosiasjon som et bilde, et symbol eller (især) et ord vekker til forskjell fra denotasjon ...
  • folkeskribent

    substantiv skribent som henvender seg til det brede lag av folket jf. popularisator ...
  • informasjonsmateriale

    substantiv materiale, stoff til informasjon, informasjonsmateriell ...
  • inkriminere

    verb (indirekte) beskylde for forbrytelse, lovbrudd, involvere, gjøre delaktig i forbrytelse ...
  • apoteose

    substantiv opphøyelse av et menneske til guddom, hyllest ...
  • blår

    substantiv avfall (trevler), fremkommet ved hekling av lin eller hamp ...
  • bespottelig

    adjektiv som spotter, forhåner (noe opphøyd, hellig), vederstyggelig ...
  • tigerstad

    substantiv Kristiania/Oslo ...
  • tysk

    substantiv tysk språk ...
  • misgjerning

    substantiv slett, forkastelig handling, overtredelse av Guds bud ...
  • tabu

    substantiv religiøst forbud mot å nevne eller berøre visse gjenstander, personer, område eller emne som man i en kultur ikke snakker om av anstendighet, høfligh...
  • burlesk

    adjektiv humoristisk på en løssluppen, grovkornet eller fysisk måte (især som et upassende eller trivielt innslag innenfor en streng, forfinet ramme), jf. grotesk, ka...
  • forbløffe

    verb skremme, sette i sterk forbauselse (så man i øyeblikket er rådvill eller målløs)sterkt forbauset, overrasket, sterkt forbausende, overraskende ...
  • marginal

    adjektiv som gjelder utkanten eller periferien, som befinner seg nær grensen av det som er vanlig, det som fellesskapet definerer som passende, akseptabelt e.l., som så vidt ligger...
  • bestige

    verb stige opp på (et fjell, en topp) til fots, tre opp på, tre opp på et kjøretøy, fremkomstmiddel jf. bedekke ...
  • vergeløs

    adjektiv våpenløs, militært ubeskyttet, forsvarsløs, hjelpeløs overfor angriper, fysisk vold, ond makt, naturkraft, ulykke e.l., ute av stand til, uten evne...
  • ubevisst

    adjektiv som er så innlært at den foregår automatisk (uten at man tenker over det), ikke tilsiktet eller beregnet instinktiv, motsatt bevisst, som man ikke er seg bevisst, i...
  • underkjenne

    verb nekte å anerkjenne eller å godta, formelt avgjøre at forsøk, arbeid e.l. ikke tilfredsstiller bestemte krav jf. kjenne, erklære (f.eks. dom, eksamen, a...
  • konsentrere

    verb samle (tett sammen), rette (mot ett mål) ha (all) sin oppmerksomhet rettet (mot), gjøre sterkere, renere, f.eks. ved inndamping ...
  • sivilisasjon

    substantiv (teknologisk, politisk og økonomisk) (forholdsvis) høyt utviklet samfunns- og kulturform, den moderne og siviliserte verden med alle dens goder og bekvemmeligheter (is&...
  • adressere

    verb forsyne (noe) med (noens) adresse, henvende seg til, rette (budskap e.l.) eller sende (ball e.l.) til en bestemt mottaker bringe på bane, ta opp, behandle (særlig et probl...
  • forberede

    verb gjøre forarbeid til (noe), bearbeide (noe) på forhånd for å oppnå en bestemt virkning, arbeide (med noe) på forhånd for å gjør...
  • renhet

    substantiv det å være ren, ikke skitten, flekkete e.l., det å være ren, fri for synd, det å være seksuelt uerfaren, fravær av ondskap, begjær, eg...
  • letthet

    substantiv det å være lett, det å være lett, rask og smidig (i kroppen), det å virke eller bli utført (raskt og) med liten kraft, tyngde, det å v&ae...
  • umiddelbar

    adjektiv uten mellomledd, straks, uten videre, som henger sammen eller virker uten mellomledd spontan ...
  • urimelig

    adjektiv som ikke kan stemme med virkeligheten, med faktiske forhold, som forlanger altfor mye av andre, hard som ikke står i forhold til det som er nødvendig, ønskelig, v...
  • nummer

    substantiv tall som angir identitet, plass i rekke, i system e.l., person som har en bestemt plass i en rekkefølge, tall som soldat har i rullene, tall, plass som viser beliggenheten av e...
  • baron

    substantiv kronvasall, lendmann, adelsmann med rang under greve (i Danmark-Norge med tittel innført 1671, og som tilsvarer friherre i visse andre land), person som dominerer, former, pr...
  • gidde

    verb orke, ha lyst til, få seg til ...
  • røyke

    verb utsette for, behandle med røyk for å rense, avverge smitte, bevare matvarer e.l. (i eldre tid også for å fordrive trolldom), få til å ryke, suge...
  • naken

    adjektiv som er uten klær, bar, ribbet for alt, all eiendom ubevokst, som er uten løv, blad(er), som er uten hår, pels, som er uten cellevegg, som er uten utstyr, pynt, dek...
  • utenfor

    preposisjon, adverb på utsiden, yttersiden av (hus, bygning, inngang e.l.), foran, bortenfor, på den andre siden av (et angitt område, felt, en angitt grense), borte fra, ikke som del a...
  • selv

    determinativ (tradisjonelt: pronomen), adverb være seg selv, være seg selv lik, komme til seg selv (igjen), av seg selv, for seg selv, gå for seg selv, være noe for seg selv, i seg selv, gå i seg se...
  • dårlig

    adjektiv ikke (helt) frisk, syk, skadet (og som man ikke har full førlighet i eller kan gjøre full bruk av), lite tjenlig til sitt formål, som i dyktighet, dugelighet, yt...
  • venn

    substantiv person som man har fortrolig forhold til og ofte har (eller har hatt) kontakt med, jf. omgangsvenn, kamerat, person som står på ens side, er velvillig stemt mot en, klar ...
  • kjenne

    verb la (noen) få vite (noe), vite, vite om (tilstedeværelsen, eksistensen av noe, hvordan det forholder seg med noe e.l.), ha et personlig inntrykk av, vite av, gi rom for (i...
  • vær

    substantiv tilstand i atmosfæren nærmest jordoverflaten med hensyn til nedbør, sol, vind, temperatur o.l., TV- eller radioprogram med værvarsel jf. sammensetninger som g...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...
  • åpen

    adjektiv som ikke er lukket igjen (med stengsel eller dekke), med dør(er) som ikke er lukket (eller låst), som mangler én eller flere vegger, ikke tildekket, lukket igjen, ...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...

Viser treff 1 til 82 av 82 totalt