apoteose
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; apoteosen, apoteoser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
apoteosen
ubestemt form flertall
apoteoser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apoteo:`sə]
BETYDNING OG BRUK
1
i gresk antikk
opphøyelse av et menneske til guddom
SITATER
-
først måtte … tyrannen sin apotheose få
-
operaen endte med en apoteose. Orfeus løftes opp til himmelen og får plass blant stjernene
-
«Prins Eugens apoteose» heter [figur]gruppen som var bestilt av ham selv, og visst er mennesket Eugen her opphøyet til guddom
2
litterært
hyllest
; forherligelse
SITATER
-
det var en parvenuernes apotheose
-
gjennem den storslagne – skal vi si apoteose – av vennen kommer kritiken tilorde
-
hele [akt]maleriet var en apotheose til den legemsdel, som Holger Drachmann elsket
-
[skuespillet] endte i en galskapens apoteose
-
[verket er] en utilsløret apoteose over manndommen
-
[Dantes] apoteose av Keiseren og kunsten