sense
verb
MODERAT BOKMÅLsenset, senset, sensing 
preteritum
senset
perfektum partisipp
senset
verbalsubstantiv
sensing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se`nsə]
ETYMOLOGI
fra engelsk sense 'føle'
BETYDNING OG BRUK
ha på følelsen
; fornemme
; merke
SITATER
-
kvinnene er mer mot EF enn menn. De senser viktige ting fortere(Bergens Tidende 07.05.1993/7)
-
vi har lenge «senset» at noe var galt(Dagens Næringsliv 23.07.1998/4)
-
du har vel også senset min mandige sensualitet gjennom telefonlinjen?(Dagbladet 30.11.2002/54)
-
den ringeakten han mente å sense sa mest om ham selv og kompleksene hans(Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 7 2017)