Det Norske Akademis Ordbok

baron

baron 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; baronen, baroner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
baronen
ubestemt form flertall
baroner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[baro:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Baron, fra fransk baron, av middelalderlatin baro (genitiv baronis), fra et germansk ord for 'fri mann, kriger', jf. norrønt barrún, beslektet med norrønt berja 'slå'; jf. berje, barningskar
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende eller om eldre forhold
 kronvasall
SITATER
  • en baron eller kongens ombudsmann skal sende ut budstikke om [vakthold ved vete]
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 65 2024)
  • herr Gaut var en frænde av baronen Andres Plytt
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 180 1925)
2 
arkaiserende eller om eldre norske forhold 1277–1308
 lendmann
3 
adelsmann med rang under greve (i Danmark-Norge med tittel innført 1671)
 | tilsvarer friherre om forhold i visse andre land
SITATER
  • man tager sig altsaa den frihed, underdanigen at spørge hr. generalmajor, baron Wedel-Jarlsberg, om vi have en krig i vente?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 84)
  • der var skam både grever og baroner, ja tilmed konger som var ute for å more sig
     (Bokken Lasson Livet og lykken 34 1940)
  • i forordet sto at denne baron hadde vært en personlig venn av kronprinsen
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • baronens utsvevelser hadde merket [Karen Blixen] for livet med syfilis, og han husket uttalelsen hennes: Baronessetittelen var en syfilis verd
     (Finn Carling Gjenskinn LBK 1994)
4 
muntlig, nedsettende, brukt som sisteledd i sammensetninger
 person som tjener seg rik på noe bestemt
EKSEMPEL
  • barnehagebaron, brakkebaron, børsbaron, eiendomsbaron, finansbaron, gulasjbaron, konkursbaron, narkobaron, skogsbaron, spritbaron, tobakksbaron
SITAT
  • [han er] en sirkusbaron, en tivolibaron, en parveny og en jævla pøbel
     (Per Petterson Til Sibir LBK 1996)