Det Norske Akademis Ordbok

ørhet

ørhet 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av ør med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være ør
; fortumlethet
SITATER
  • det, som stred tit i ham selv, slog’s i ørhed over og under
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 107 1870)
  • han kjendte en tomhet opi hodet, den lignet ørhet
     (Nini Roll Anker Per Haukeberg 159 1910)
  • plutselig må hun kjempe med en vond ørhet
     (Elin Brodin Farvel, Babylon 202 1998)