gjenvordighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gjenvordigheten, gjenvordigheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gjenvordigheten
ubestemt form flertall
gjenvordigheter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jenvå´r-dihet]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -het av eldre dansk genvordig 'som går imot, medfører motgang'; samme ord som norrønt gagnverðuligr
BETYDNING OG BRUK
mest litterært, især i flertall
motgang
SITATER
-
følelsen af kald bærer gjennem alle gjenvordigheder
-
[det lyktes ikke] modgang og genvordigheder at over-vinde mig
-
dermed var ikke vore gjenvordigheder forbi
-
et skjæbnesvangert skridt, det skulde føre til bitre gjenvordigheter for ham selv efterpaa
-
det bar dig over alle dit legemes gjenvordigheter
-
ubeskrivelige gjenvordigheter
-
gjenvordighetene med reisen
-
jeg er utlært i livets gjenvordigheter