forbløffe
verb
MODERAT BOKMÅLforbløffet, forbløffet, forbløffelse 
preteritum
forbløffet
perfektum partisipp
forbløffet
verbalsubstantiv
forbløffelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårblø´f:ə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorbluffen; sammensatt av vor 'for' og bluffen 'larme, skremme', tilsvarer nederlandsk bluffen 'skryte', opprinnelig lydord, samme
ord som bløffe; se også forbløffelse
BETYDNING OG BRUK
1
skremme
UTTRYKK
ikke la seg forbløffe
ikke la seg skremme
; ikke la seg imponere
2
sette i sterk forbauselse (så man i øyeblikket er rådvill
eller målløs)
; gjøre stum av forbauselse, overraskelse
SITATER
-
[han] forbløffede hende med nye foretagender
-
det forslaget som til og med forbløffet henne selv: la oss gifte oss
-
han forbløffes over hvor gammel hun er blitt siden han så henne sist(Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
2.1
i adjektivisk perfektum partisipp
forbløffet
sterkt forbauset, overrasket
SITATER
-
[han ble] ligesom lidt forbløffet
-
ballen skrudde inn i borteste hjørne over en forbløffet keeper(VG 19.05.1964/17)
-
jeg kjente meg først forbløffet, så brydd
-
se, John Locke, sa hun og pekte på en statue i en av nisjene. Han stoppet, forbløffet, spurte hvordan hun visste dette, hun, et såpass ungt menneske(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
2.2
i adjektivisk presens partisipp
forbløffende
sterkt forbausende, overraskende
EKSEMPEL
-
en forbløffende frekkhet, teknikk, opplevelse
SITATER
-
hun [kunne] med en eneste forbløffende vending snu det hele om imot ham selv
-
med forbløffende smidighet i gemyttet slaar [de i neste øyeblikk] over i høilydt munterhet(Nationen 1931/54/3/3)
-
til tross for sin forbløffende, nesten ondt påpasselige forsiktighet hadde [hun] snublet hjemme
-
bildene var forbløffende lette til å være så store(Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 429 2021)