Det Norske Akademis Ordbok

underkjenne

underkjenne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLunderkjente, underkjent, underkjennelse
preteritum
underkjente
perfektum partisipp
underkjent
verbalsubstantiv
underkjennelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også underkjennelse
BETYDNING OG BRUK
1 
nekte å anerkjenne eller å godta
; tillegge ingen (eller for liten) vekt, betydning, rang e.l.
; undervurdere
; miskjenne
 | jf. kjenne
SITATER
  • da ham selv [skuespiller Georg Krohn] de underkænte, han smilte kun
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 3)
  • [man] har underkjendt hans kritiske afhandlinger
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 119)
  • dømme den hele administrasjon, anerkjenne eller underkjenne den
     (C.J. Hambro Taler 30 1931)
  • folk sørpå har dessverre ofte underkjent den store betydning Nord-Norge har
     (Morgenbladet 1934/83/12/6)
  • kritikere som har underkjent hans talent har aldri tatt seg bryet med å undersøke hva Elvis faktisk gjorde i platestudio
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 30 1998)
  • jeg ønsker [ikke] å underkjenne all interesse for personen Karen Blixen
     (Tone Selboe Karen Blixen 8 1999)
  • som adverbielt presens partisipp
     
    [moren begynte] underkjennende og hånende å hviske om epler som aldri faller langt fra stammen
     (Kari Bøge Lins bok LBK 2002)
  • av alle Bjørnsons ypperlige skuespill er dette kanskje det mest underkjente og nedvurderte
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 121 2013)
1.1 
formelt avgjøre at forsøk, arbeid e.l. ikke tilfredsstiller bestemte krav
SITATER
  • hun gikk også over 1,27 to ganger [i høydesprang uten tilløp], men hoppene ble underkjent
     (Dalane Tidende 28.02.1973/2)
  • Sigurd [Ibsen] skulle … ved prøveforelesninger forsøke å kvalifisere seg for et professorat i sosiologi ved universitetet. [Men] forelesningene ble underkjent
     (Geir Hestmark Vitenskap og nasjon 309 1999)
  • forfattere og/eller forlag som hadde fått bøker underkjent («nullet») av bibliotektilsynets rådgivende utvalg
     (Trond Andreassen Bok-Norge 268 2000)
     | jf. nulle
2 
erklære (f.eks. dom, eksamen, avgjørelse i en lavere instans) ugyldig
; sette ut av kraft
; oppheve
 | jf. kjenne
EKSEMPEL
  • lagmannsretten underkjente tingrettens dom
SITATER
  • da feilen kan ha hatt betydning for valgresultatet har justisdepartementet underkjent valget for Selsnes krets
     (Nordlands Avis 23.10.1931/2)
  • Rådet for Videregående Opplæring (RVO) er forberedt på et nytt forsøk fra lærerhold for om mulig å få underkjent eksamensresultatet
     (Fremover 22.06.1988/3)
  • frifinnelsen [ble] underkjent av de juridiske dommerne og ledet til domfellelse ved annen gangs behandling
     (Olav Hestenes Kamp i sort kappe 214 1990)
  • en suspensjon som senere ble rettslig underkjent
     (Rune Slagstad De nasjonale strateger 357 1998)