Det Norske Akademis Ordbok

blår

blår 
substantiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[blå:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form blår, av gammeldansk blar, flertall av bla; beslektet med eldre tysk Blahe 'presenning' og bleie
BETYDNING OG BRUK
tekstil
 avfall (trevler), fremkommet ved hekling av lin eller hamp
; stry
SITAT
  • overført
     
    jeg gullforgyller og kler hver smerte i det beste blår
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 167)
UTTRYKK
kaste noen blår i øynene
 | kaste blår i øynene på noen
 (trolig sammenblanding av blår 'stry' og dansk blåne 'mørk flekk, tåket flekk for øynene' under innflytelse fra uttrykk som narre opp i stry)
overført
 føre noen bak lyset
; lure, bløffe noen grundig
  • og saa kaster han sin godtroende familjesvage onkel blaar i hans gamle øjne
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 132 1886)
  • kaste blår i øynene på sine venners venner
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 37 1998)
  • jf.
     
    De [ville] alligevel strø omkring Dem med fusk og blaar og mundsveir og forbandede udflugter
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 185)
     | bløff, humbug