MODERAT BOKMÅLen; konnotasjonen, konnotasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konnotasjonen
ubestemt form flertall
konnotasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin connotatio (genitiv connotationis) 'betegnelse,
antydning', avledet av connotare, se konnotere
BETYDNING OG BRUK
2
især språkvitenskap
forestilling, assosiasjon som et bilde, et symbol eller
(især) et ord vekker
| til forskjell fra denotasjon
SITATER
-
den farlige Tigeren [er] et symbol med omtrent de samme konnotasjoner som hesten andre steder hos Sandemose
-
ordet skyggeside [er] rikt på konnotasjoner, og rommer en rekke andre mulige betydninger(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
-
en firespalters karikatur forestilte ham selv, intervjuet av en sint journalist med skjegg (konnotasjon: konservativ)(Morgenbladet 24.12.2004/7)
-
konnotasjonene, altså de felles assosiasjonene som knytter seg til krøller(Ragnhild Brochmann Stygt og pent 25 2023)