Det Norske Akademis Ordbok

konnotasjon

konnotasjon 
substantiv
BØYNINGen; konnotasjonen, konnotasjoner
UTTALE[kånotaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin connotatio (genitiv connotationis) 'betegnelse, antydning', avledet av connotare, se konnotere
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 begrepsinnhold
 | til forskjell fra denotasjon
2 
især språkvitenskap
 forestilling, assosiasjon som et bilde, et symbol eller (især) et ord vekker
 | til forskjell fra denotasjon
SITATER
  • Rolf N. Nettum Konflikt og visjon 246 1970
  • den farlige Tigeren [er] et symbol med omtrent de samme konnotasjoner som hesten andre steder hos Sandemose
     (Jorunn Hareide Aarbakke Høyt på en vinget hest 124 1976)
  • ordet skyggeside [er] rikt på konnotasjoner, og rommer en rekke andre mulige betydninger
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • en firespalters karikatur forestilte ham selv, intervjuet av en sint journalist med skjegg (konnotasjon: konservativ)
     (Morgenbladet 24.12.2004/7)
  • konnotasjonene, altså de felles assosiasjonene som knytter seg til krøller
     (Ragnhild Brochmann Stygt og pent 25 2023)