Det Norske Akademis Ordbok

misgjerning

misgjerning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset mis- av gjerning
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 slett, forkastelig handling
; ugjerning
; forbrytelse
SITATER
  • lønnen for hans fortjenester – eller misgjerninger
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 47 1928)
  • det er slunkenheten, sulten og glubske kvinner som skaper de største misgjerninger
     (A-magasinet 03.01.1931/3 Øvre Richter Frich)
     | fra kriminalnovellen «888136»
  • tallet på hans misgjerninger øker
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 78 1970)
  • [han valgte] strutsepolitikken og håpet at misgjerningen ble begravet i tollvesenets arkiver
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
  • [han angrer] ikke sin fortid og tror fullt og fast at de gjerninger og misgjerninger begått av ham selv og andre var nødvendig
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
2 
særlig religion, bibelspråk
 overtredelse av Guds bud
; synd
SITATER
  • hvor mange misgjerninger og synder har jeg?
     (Job 13,23; 2011: lovbrudd)
  • [Herren] gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger
     (Sal 103,10; 2011: synder)
  • [Herren] skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger
     (Sal 130,8; 2011: synder)
  • drikk og spill og terninger og fedrenes misgjerninger, det har jeg arvet fra min kjære far
     (Finn Bø Jeg tar mig den frihet 14 1946)
     | i revyvise fra 1926; etter Jes 65, 7
  • hun hadde tenkt mye på misgjerningers straff de siste månedene, på tredje og fjerde ledd
     (Atle Næss Østre linje 234 1994)
  • – Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den, sa Kain
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)