Det Norske Akademis Ordbok

"en-sten"

66 treff

  • lapiskumme

    substantiv kumme til å romme en sten av lapislasuli ...
  • dagsfangst

    substantiv fangstutbytte for én dag ...
  • oljeslag

    substantiv regnslag av oljelerret ...
  • håndkvern

    substantiv kvern som drives med håndkraft ...
  • villkanin

    substantiv viltlevende kanin ...
  • nok

    adverb enda ...
  • oppoverbakke

    adverb oppover ...
  • båtfeste

    substantiv tau til å feste en båt med, jf. feste, noe (f.eks. stein, påle) som man fester båten i når den ligger til land jf. feste ...
  • skojern

    substantiv skohorn, jf. jern, hæljern ...
  • foredragssal

    substantiv sal til foredrag ...
  • pryleri

    substantiv det å pryle (slå for å straffe) ...
  • kryssvis

    adverb og adjektiv som foregår i kryss, som danner et kryss ...
  • gravplass

    substantiv kirkegård, grav ...
  • jernbeslått

    adjektiv beslått med jern ...
  • tilstøte

    verb skje med noen mot ens vilje ...
  • knope

    verb knytte (i) knop ...
  • politi

    substantiv politimann ...
  • feisel

    substantiv (kortskaftet) hammer (med slagflate for begge ender av hodet) til å slå på minebor eller meisel med jf. slegge ...
  • signetring

    substantiv (finger)ring med signet ...
  • runeskrift

    substantiv skriving, skrift med runetegn, runeinnskrift ...
  • fornøye

    verb glede, glede seg ...
  • munnharpe

    substantiv lite musikkinstrument dannet av en lyreformet jernbue med en stålfjær som settes i svingninger (klimpres) og klinger med munnen som resonansrom ...
  • skvalp

    substantiv skvalping, bølgeslag ...
  • lapidarisk

    adjektiv kort og fyndig ...
  • vannsprut

    substantiv sprut av vann ...
  • bane

    substantiv voldsom død, særlig ved drap, årsak til en voldsom død, banemann ...
  • opphetet

    adjektiv som har høyere temperatur enn normalt, som er preget av høy aktivitet, som er preget av sterke følelser ...
  • fasthet

    substantiv materiales evne til å motstå mekanisk spenning uten å briste eller deformeres, grad av hardhet og formmessig stabilitet, det å være stram det å v&a...
  • formalitet

    substantiv vedtatt ytre form, regel ...
  • vavre

    verb bevege seg (frem og tilbake), vibrere gå frem og tilbake, hit og dit ...
  • firfisle

    substantiv dyr i familien firfisler, familie av krypdyr med korte ben, lange fingre, rund, lang hale (som kan kastes av) og små plater og skjell på hode og kropp nordfirfisle ...
  • pinse

    verb flytte, bakse, lempe med stålspak, spett eller ved å skubbe, vrikke, jf. pinseben, gå slepende, vrikkende eller ustøtt ...
  • tvekrokete

    adjektiv helt krokrygget ...
  • stein

    substantiv enkelt (større eller mindre) stykke av fast, ikke-metallisk mineral, av form og størrelse som den (fritt) finnes i naturen, jf. kampestein, meteorstein, (større ...
  • hagl

    substantiv nedbør i form av små, runde og harde iskorn, et(hvert) av iskornene som hagl består av, noe (hardt, ubehagelig) som faller tett, hardt og voldsomt, liten kule bru...
  • fossil

    substantiv forsteinet (avtrykk av) dyre- eller planterest, jf. forsteining, gammel person med forstenede meninger ...
  • bygning

    substantiv det å bygge(s), byggverk (med vegger og tak) til menneskelig opphold og virksomhet, måte som noe er bygd på ...
  • dersom

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon for det tilfellet at, (tenk) om, jf. sette, bare ...
  • aparte

    adjektiv i tillegg, særlig, ualminnelig ...
  • drønne

    verb gi en kraftig, hul, buldrende lyd (med gjenlyd), bevege seg (fyke, falle, fare e.l.) med drønn, slå så det kommer en kraftig, buldrende lyd drunne ...
  • ovenfra

    preposisjon, adverb oppe fra (og nedover), oppe fra (og nedover)fra Gud, himmelen ...
  • sjakt

    substantiv gruvegang som går loddrett ned fra jordoverflaten, til forskjell fra stoll, synk, stigort, (mer eller mindre) loddrett gang, korridor, jf. søppelsjakt, vertikalt, langt...
  • anvise

    verb vise, (på fuglejakt) vise hvor fuglen setter seg etter å ha vært jaget opp, vise (ved hjelp av en spak, stang med rund skive) verdi (på verdidelte skiver), tre...
  • søkk

    substantiv fordypning, (dypt) spor, innhuling, fordypning især i hud jf. senkning, dalsøkk, utstikningsåpning i sorteringslense, det å søkke, det å s&osla...
  • plugg

    substantiv nagle, pinne, kile eller annen propplignende gjenstand til å feste noe med eller fylle, lukke hull, åpning, jf. lenseplugg, skoplugg, teltplugg, gjenget metallstykke til ...
  • paraply

    substantiv skjerm (av stoff eller plast, på skaft) til å slå opp og spile ut ved hjelp av ribber til vern mot regn, jf. parasoll, beskyttende overbygning eller dekke, noe som ...
  • perle

    verb danne dråper av form som perler, danne bobler, trille som perler, la trille i form av perler, være for tynn og gi et småskjoldet eller riflet trykk, til forskje...
  • skuffe

    verb bedra, slående ikke oppfylle eller svare til (noens) forventning ...
  • anlegg

    substantiv det å anbringe (et skytevåpen) i skuddstilling, det å hvile på eller mot noe, de to kantene av trykkarket som ligger mot faste punkter i trykkpressen for &arin...
  • lange

    verb strekke ut hånden (for å nå eller ramme noe), rekke, gi (ved å strekke ut hånden), slynge omsette alkohol eller narkotika ulovlig jf. langer ...
  • lette

    verb gjøre lett eller lettere (ved å fjerne deler av innhold, last e.l.), stjele, rane (især sprit fra smuglere) gjøre (trykk, spenning e.l.) lettere, gjør...
  • skride

    verb bevege seg til fots, bevege seg, bevege seg forløpe, gå, forskyve seggli ...
  • helle

    verb senke, bøye nedover eller til siden (fra en mer eller mindre loddrett stilling), bøye seg innta en stilling som (mer eller mindre) avviker fra den vannrette, begynne &a...
  • bryst

    substantiv kvinnes melkekjertel med omsluttende fett, forside av kropp, mellom hals og mage, kjøtt fra bryst hos dyr, lunger, hjerte (som sete for følelser og stemninger) jf. brin...
  • koke

    verb være på kokepunktet, syde og boble, være i urolig, bølgende, skummende bevegelse i (sterk) vind eller strøm, være i sterk bevegelse (og derved se...
  • vending

    substantiv det å vende(s), velte(s) over på en annen side, endring av fosterets stilling i livmoren før eller under en fødsel, især foretatt ved sete- eller tverr...
  • brød

    substantiv bakverk av mel, væske og gjær som er blandet til en deig og stekt i ovn, tynt, sprøtt bakverk uten gjær, stekt på takke e.l., (sakrament i form av) host...
  • fly

    verb bevege seg gjennom luften ved hjelp av vinger e.l., bevege seg gjennom luften i et fly (eller annet luftfartøy), føre (fly e.l.), eller transportere (passasjerer, gods)...
  • bunn

    substantiv nederste, avsluttende del som utgjør underside, flat kake av (stekt) deig som er nederste del av kake, pai e.l., nederste, laveste, avsluttende del (av fordypning, beholder, ra...
  • rulle

    verb bevege seg rundt (sin akse, sitt sentrum eller tyngdepunkt) og fremover, bortover, nedover (på et underlag), bevege seg, forflytte seg (på en måte som minner om rull...
  • velte

    verb bevege seg (tungt) (fremover) rundt sin akse, rulle, bølge (tungt, voldsomt), komme, strømme, drive i (tunge) rullende, bølgende masser eller dotter, strøm...
  • lag

    substantiv noe som er lagt, ligger jevnt utover, horisontal rekke av murstein (i murverk) begrenset av to liggefuger, (horisontalt) utbredt masse av jord eller bergart, dannet ved avleiring, del...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...
  • legge

    verb få til å ligge på underlag, i beholder e.l., bringe (noen eller noe som har vært eller pleier å være opprett) i liggende stilling, med en langside ...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 66 av 66 totalt