politi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; politien, politier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
politien
ubestemt form flertall
politier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[politi:´]
ETYMOLOGI
forkortet form av politikonstabel, politimann
BETYDNING OG BRUK
muntlig
politimann
; konstabel
SITATER
-
[slagsmålet fortsatte, og] nu gik hans [Arne Smeds] egen kone efter ham, «for politien var ikke hjemme»
-
en overkonstabel blev rammet av en sten i pannen, mens en annen ridende politi fikk en sten i nakken(Morgenbladet 1934/106/1/3)
-
en politi kommer og forelægger mig endel spørsmaal og skriver ned mine svar
UTTRYKK
politi og røver
barnelek hvor man enten er politi eller røver, og hvor
de(n) som er politi, skal fange røverne
-
vi lekte cowboy og indianer, politi og røver(Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
-
Svein har satt i gang politi og røver, der han er politi og Peder er røver, men det viser seg å være en flytende grense mellom rollene, det vil si at der Peder i det ene øyeblikket løper for ikke å bli tatt, ombestemmer han seg i det neste og begynner selv å ta Svein(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)