Det Norske Akademis Ordbok

munnharpe

munnharpe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd harpe
BETYDNING OG BRUK
lite musikkinstrument dannet av en lyreformet jernbue med en stålfjær som settes i svingninger (klimpres) og klinger med munnen som resonansrom
SITATER
  • Peik [sait] paa en sten og spilte paa mundharpe
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 215 1879)
  • jeg hørte en mundharpes klang
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 27)
  • så leder jeg ham tre gange rundt huset. Og spiller på mundharpe
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 34 1895)
  • munnharpa … har i klangen liksom en rest av hedenske galdresanger
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 12 1948)
  • [til kurset] inviteres alle som vil lære seg kunsten å kvede eller spille langeleik, munnharpe, lur eller bukkehorn
     (Aftenposten 31.01.2014/del 3/19)