Det Norske Akademis Ordbok

skuffe

Likt stavede oppslagsord
skuffe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskuffet, skuffet, skuffing
preteritum
skuffet
perfektum partisipp
skuffet
verbalsubstantiv
skuffing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku`f:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk schoven 'bedra'; se også skuffelse, skuffet og skuffende
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 bedra
; narre
SITATER
  • forlader eder ikke på nogen broder, thi hver broder skuffer visseligen
     (Jer 9,4 eldre oversettelse; 2011: hver bror farer med list)
  • [Isak] haver nu to gange skuffet mig
     (1 Mos 27,36 eldre overs; 2011: lurt meg)
  • mig skuffed øjet
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 154 1873)
  • refleksivt
     
    drog lille Edvard pusten lettere, eller skuffet hun sig?
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 367 1889)
  • det er kun skinnet, De lader Dem skuffe af
2 
ikke oppfylle eller svare til (noens) forventning
SITATER
  • skuffes haabet, var det kun bedrag
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 36)
  • ahne, haabe og skuffes! See i disse tre ord er menneskets liv fortalt!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 44)
  • skuffet det frøken d’Espard at han tok konsulens død saa rolig?
     (Knut Hamsun Siste kapitel I 112 1923)
  • det vilde vekke forbauselse hvis du ikke var til stede … Dernæst vilde du såre og skuffe Mathias
     (Julli Wiborg Kusinen fra landet 41 1931)
  • denne stolte, strålende apparisjon kunde ikke skuffe
     (Nationen 1938/222/2/6)