MODERAT BOKMÅLskuffet, skuffet, skuffing
preteritum
skuffet
perfektum partisipp
skuffet
verbalsubstantiv
skuffing
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk schuven
BETYDNING OG BRUK
; skyve (sammen)
; kaste
EKSEMPEL
-
skuffe jord på kisten
SITATER
-
de skuffede baaden ud
-
jeg skuffer sammen bløte hauger med lysebrun møkk
-
jeg fyller munnen, skuffer inn rødkål og surkål og poteter og ribbe og sjysaus(Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
-
hun svingte seg rundt på kjøkkenet, skuffet pommes frites og fiskeburgere i de hvite pappemballasjene(Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)
-
han løftet [risbollen] til munnen og begynte å skuffe inn ris(Maja Lunde Bienes historie 425 2015)