Det Norske Akademis Ordbok

vavre

vavre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvavret, vavret, vavring
preteritum
vavret
perfektum partisipp
vavret
verbalsubstantiv
vavring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`vrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vafra
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 bevege seg (frem og tilbake)
SITAT
  • en fiskeørn stod bare og vavret lidt, slog saa vingerne sammen og faldt ret ned som en sten
     (Chr. Skredsvig Møllerens Søn 12 1912)
1.1 
vibrere
; blafre
SITATER
  • smaa vifter av naken flamme som stod og vavret ut av de bøiede rørene
     (Sigrid Undset Elleve aar 274 1934)
  • i de vavrende lysflekker fra vinduet hoppet [guttene og jentene] og sang i gneldrende fryd
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 37)
2 
gå frem og tilbake, hit og dit
; vimse
SITATER
  • de vavrede hist og her over markerne
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 35)
  • [tusseladden] tasled og vavred overalt
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 140)
  • karene fôr og vavret ut og inn
     (Magnhild Haalke Åkfestet 99 1936)
  • de vavrer om hverandre på gulvet
     (Magnhild Haalke Dagblinket 155 1937)
  • sjøtroll som vavrer omkring i havet
     (A.W. Brøgger (oversetter) Kongespeilet 20 1947)