Det Norske Akademis Ordbok

tvekrokete

tvekrokete 
adjektiv
BØYNINGtvekrokete
VARIANTERtvekroket, tvikrokete, tvikroket
ETYMOLOGI
avledet med prefikset tve- av krokete
BETYDNING OG BRUK
helt krokrygget
; sammenkrøkt
SITATER
  • [han lo] saa han stod tvekroget
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 291 1879)
  • de [lo] efter ham …, faderen med huen bagover, hænderne i lommen og vidt gab, Eyving tvikroget nedpaa en sten
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 94)
  • [folk] stod tvikroket av flir
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 39 1929)
  • men med ett vendte han hende ryggen og stod igjen tvikroket [av latter]
     (Peter Egge Inde i Fjordene 242 1920)
  • de [krøp] tvekroget henad det lange, lave loft
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 190)
  • [hun] bøiet sig tvekroket under en skrækkelig hosterid
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 106)
  • han la albuene på knærne og sto lenge tvikroket og lo midt på gulvet
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 201 1952)
  • i neste øyeblikk sto jeg tvikroket og kastet opp
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)