Det Norske Akademis Ordbok

feisel

feisel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; feiselen, feisler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
feiselen
ubestemt form flertall
feisler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fæi´s(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Fäustel, avledet av Faust 'knyttneve'
BETYDNING OG BRUK
(kortskaftet) hammer (med slagflate for begge ender av hodet) til å slå på minebor eller meisel med
 | jf. slegge
SITATER
  • jeg lægger mine bor og min fejsel ind under en sten og holder hvil
     (Knut Hamsun Pan 177 1894)
  • med feisel og bergsjern hogger sjakthauerne ut firkantete fordypninger i fjellveggene for hver av kubbens ender
     (Bjørn Ivar Berg Glemte mennesker 113 2005)