Det Norske Akademis Ordbok

knope

knope 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLknopet, knopet, knoping
preteritum
knopet
perfektum partisipp
knopet
verbalsubstantiv
knoping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kno:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av knop
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 knytte (i) knop
; knytte
; feste
SITATER
  • han kunde baade splidse og knobe
     (Jonas Lie Rutland 112 1880)
  • jeg hvæssed nogle angler, knobed dem
     (Knut Hamsun Pan 24 1894)
  • linerne må knopes sammen
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 46 1897)
  • knope bardunerne
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 307 1903)
  • knope samlestjerten fast til en sten
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 277 1903)