pinse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pinsen, pinser 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pinsen
ubestemt form flertall
pinser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi`nsə]
ETYMOLOGI
trolig dansk form pinse, jf. eldre dansk form pingets, pings, norrønt píkisdagr 'pinsedag', trolig via middelnedertysk pinkesten, pinxten, fra gresk pentekoste (hemera) 'femtiende (dag etter
påske)'
BETYDNING OG BRUK
1
religion, om jødiske forhold
takkefest feiret på den 50. dagen etter at kornhøsten
begynner, senere også knyttet til minnet om mottagelsen av Lovens
tavler på Sinai-fjellet femti dager etter utgangen av Egypt
2
religion, om kristne forhold
kirkefest på den 50. dagen (syv uker) etter påske, til
minne om at Den hellige ånd kom til apostlene (også om tiden omkring
denne høytiden)
SITATER
-
vi vilde … se indom og si glædelig pinse
-
den fjerde store sangerfest pintsen 1859 i Arendal
-
dialektaltjul, paaske og pins
-
i pinsen skulle Marte med familien sin på bibelcamp
-
den stille perioden mellom brødsbrytelsen i påsken og stevnestarten i pinsen